– Sårbar og vakker

– Det er uten tvil den vakreste, mest spennende, romantiske og lærerike boken jeg har vært borti. Måten Hosseini har skrevet på gjør at man kan leve seg helt inn i boken, og jeg hadde problemer med å legge den fra meg, fordi jeg måtte lese videre, noe som vanligvis ikke er noe problem. I tillegg skapes en spenning og en historie som føles så ekte at man kan ta på den. Jeg følte at denne boken hadde det meste en kan be om, kjærlighet, vennskap, krig, og forsoning. I tillegg syntes jeg det var interessant å få et innblikk i gårsdagens og dagens Afghanistan, noe man virkelig får gjennom øynene til Amir som forlater landet og kommer tilbake etter mange år og ikke kjenner seg igjen.

– Drageløperen er en bok jeg på forhånd har hørt så utrolig mye om, og som de aller, aller fleste har skrytt opp i skyene. Forventningene var derfor store. I starten var jeg ikke kjempebegeistret selv om historien virket ok. Jeg hadde ikke følelsen av at "Wow, for en utrolig flott bok!" og det var heller ikke spesielt vanskelig å ta noen pauser. Men etterhvert festet boka grepet sitt rundt meg likevel og interessen for å lese ble bare større og større. Historien om Amir og Hassan er ganske spesiell, og samtidig er det et veldig spennende land og miljø. Jeg vet utrolig lite om Afghanistan og forbinder landet først og fremst med Taliban og Osama Bin Laden, så et slikt annerledes innblikk i hvordan Afghanistan var for noen år siden var kjærkomment. Mennesker på godt og vondt, forholdet mellom far og sønn, vennskap, svik og skyldfølelse - og muligheten til å gjøre alt godt igjen. En veldig fin bok som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. På slutten satt jeg med et par tårer på lur i øyekroken, jeg ble rørt over slutten og det var litt trist at boka var slutt. Anbefales.

– "Drageløperen", er en bok som henger inne i hodet lenge etter at man har lest den (eller hørt den). Boken er flott lest av Helge Winther-Larsen. Hver gang jeg hører ham lese en lydbok, tenker jeg på Amir og Hassan. Historien er veldig sterk, og spiller på et bredt spekter av følelser og opplevelser. Det er en angrende Amir som forteller om sin barndom i Kabul sammen med Hassan. Han legger ikke skjul på at han ikke alltid oppførte seg riktig. Han visste ikke at det skulle få så fryktelige følger. Men han var bare en gutt. Nå er han voksen, og forteller sin historie. Han forteller om da han og faren måtte søke asyl i USA, hvordan livet i Amerika er, og hvordan han senere drar til Afganistan for å gjøre opp for seg. Historien er veldig gripende, og jeg både lo og gråt. Mye av det han forteller er så urettferdig og fryktelig. Jeg syns boken er en av de beste jeg har lest/hørt.

– "Drageløperen" setter ansikt på Afganistan. Hovedpersonen (og fortelleren) Amir hører til overklassen i Kabul. Hassan er sønn av husets tjener, og Amir vegrer seg for å kalle ham "bestevenn" i andres påhør. Selv om Hassan er analfabet og uten skole, er han en oppvakt, lojal og modig gutt, og Amir misunner ham dette. Til sist går det riktig galt, Amirs valg gir store følger og han plages av skyldfølelse i lang tid. Senere får han en mulighet til å gjøre opp for seg, men det blir tøffere enn han hadde forestilt seg. Historien er veldig sterk. Noen ganger beskrives livet slik vi alle kunne ha opplevd det, og andre ganger så brutalt og uvirkelig at leseren (eller lytteren) umulig kan forbli urørt.

– Drageløperen er en av de mest gripende beretningene jeg har lest. Noen ganger gråt jeg. Gjennom hele boken gråt jeg med hjertet. Fra første stund ble jeg slått av ærligheten og oppriktigheten av Amirs fortelling. Han begynner med hans sorgløse barndom sammen med hazaragutten Hassan, hvordan han misunner Hassans mot og dyktighet og om hvordan han prøver å oppnå farens gunst. Amirs og Hassans veier skilles. Amir og faren drar til USA, mens Hassan blir værende igjen. Amir forteller om livet i USA, hvor han selv har mulighet for utdannelse, men hvor faren vanskelig kan tilpasse seg. I bokens siste del, når Amir drar tilbake til Pakistan for å gjøre godt igjen det han skylder sin beste venn, står de dramatiske høydepunktene på rekke og rad. Boken er lest med innlevelse og dynamikk. Dessuten syns jeg bildet på coveret, med den lille gutten, beskriver i seg selv sårbarheten vi leser om i boken. Boken gir også innblikk i afgansk kultur og historie.

– "Drageløperen" er en bok alle over 15 år burde lese. Det er historien om Amir som bor i Kabul. Amir er av god familie, men utvikler et spesielt vennskap med tjenerens sønn, Hassan. Dette er et vennskap preget av Amirs misunnelse, og hans feighet når Hassan trenger hjelp. Men det er også en bok om tilgivelse, om å nøste opp i ukjente gåter og om å finne sannheten. Til tross for mye sårhet og vonde fortellinger burgner boken av nydelige skildringer, av gode minner og av kjærlighet til Afganistan. Det er en opplevelse alle burde unne seg. Jeg anbefaler boken på det varmest.

– Jeg leste denne boken på anbefaling fra andre. Og den innfridde alle de forventningene jeg hadde til boka og enda litt til. Boken er trist, rørende og spennende. Etter å ha lest en side vil man bare bla til neste for å se hvordan historien fortsetter. Amir og Hassan er bestevenner. Det er bare ett problem med saken og det er at Hassan er tjenerens sønn, mens Amir er sønnen av herren i huset. Kan disse klasseskillene viskes ut, eller settes rangen over vennskapet? Historien er meget godt fortalt og man vil på ingen måte at boken skal ende. Anbefaler alle på det varmeste å lese denne boken. Det får en til å tenke og den rører ved noe i hjertet.

– En utrolig gripende bok og den beste jeg har lest noen sinne. Bokas handling er henholdsvis i Afganistan og litt i USA. Vår hovedperson, Amir, vokser opp i Kabul og sliter med å vinne sin fars kjærlighet. Han føler ofte misunelighet mot sin hazara-tjener og liker ikke at faren behandler ham like godt. Faren har nok med å skjule sine mørke hemmeligheter. Amir og faren flykter fra Afganistan da russerene gjør sitt intog der. Etter noen år i USA, der han gifter seg og mister sin elskede far, vender han tilbake til Afganistan for å gjøre en siste tjeneste. Farens gamle venn hadde ringt og fortalt at han kunne gjøre alt godt igjen. Han har vendt tilbake til et herjet Afganistan som ikke har det bedre under Taliban enn de hadde under russerne.

– En fantastisk bok om en gutts liv, men mange menneskers historie. Også en oppvekker, med grusomme detaljer om Afghanistans historie i nyere tid. Boken skapte for meg, og jeg vil tro også for de fleste andre som leser den, ett nytt men også klarere bilde av landet. Vi følger hovedpersonen fra hans første liv i Afghanistan til hans andre liv i Amerika, for så å dra tilbake til sitt hjemland, hvor han nå blir sett på som en utlending og en fremmed påvirket av vesten. Boken gir deg også et dypere innsyn i en annen kultur og andre tradisjoner, og den beskriver på en gripende måte menneskers grusomhet og menneskers kjærlighet.

– Dette er en bok man må lese før man dør! Historien begynner med gutten Amirs barndom i Kabul. Amirs venn Hassan og faren jobber som tjenere hos Amirs far. Det fortelles hvordan Amir beundrer Hassans mot, på tross av at Hassans folkeslag ansees som mindeverdig. Sovjetiske styrker kommer inn i Kabul og Amir og faren flykter til USA. Vi får servert en utrolig fin historie som viser hvordan Kabul endres fra nydelig by til et rent helvete ved at først sovjeterne ødelegger og deretter Taliban. Boka er både spennende og samtidig veldig aktuell. Hosseini skildrer så vannvittig bra at boka er en nytelse fra første til siste side. Det er vanskelig å klare å få plass til alle de hyllende ordene som er å si om boka. Perfekt er vel det mest passende ordet slik jeg ser det! Boka er ikke for tykk og ikke for tynn (selv om man gjerne ønsker at den aldri skal ende). Jeg tror ikke det er mer å si enn at dette er en av de aller beste bøkene jeg har lest! Helt utrolig bra på alle måter!

– Dette er den beste boken jeg har lest på lenge. Den er utrolig trist, spennende og rørende dypt inn i hjertet. Fortellingen er hovedsakelig lagt til Afganistan under taliban-regimet og denne "verdenen" er til å ta og føle på gjennom hovedpersonen Amir. Man blir lett trist og rørt over å lese om hans frustrasjoner overfor faren og hans problemer med å takle en sterk hendelse han ikke klarer snakke om. Hans far har sine egne problemer med å skjule ting for sin sønn som skjedde for lenge siden. Denne boken er så direkte beskrevet og så grusom til tider at tårene sannsynligvis vil strømme på mer enn en gang. En fantastisk fortelling som gir innsikt i et taliban-styrt Afganistan og triste sjebner.

– Etter å ha fått Drageløperen anbefalt som eit innblikk i afgansk kultur og samfunn, gav eg meg spent i kast med boka. Skuffelsen var derfor stor då den viste seg å vere ei platt og forutsigbar skildring av ei historie som gjerne kunne ha vore interessant. Hovudproblemet for meg var at forfattaren mangla eit språk som kunne fange lesaren og verkeleg syne korleis det afganske samfunnet verkeleg var. Ja, forfattaren prøver, men greier ikkje å komme utanfor svartkvitt-rammer når klassestrukturar skal synast og det heile verka drukne i kjensler og klisjear. Dei siste hundre sidene er unødvendige å lese. Einkvar oppplyst lesar vil alt ha gjetta kva slutten på historia er.

– Vennskapet mellom Amir og Hassan er tråden som binder boka sammen. Likheten mellom dem er at de er morløse, diet av samme amme og oppvokst i 60-70-tallets Afghanistan. Det som skiller dem er at Amir er pashtuner, overklassegutt og lese- og skrivedyktig, mens Hassan er hazarer, Amirs tjener og analfabet. Deres forhold får en dramatisk endring ved drageturneringen i 1975. Drivkraften er om skyld kan tilgis og hvor lenge man skal sone for sine feiltrinn. Amir, bokens hovedperson, må erfare at dette tar livet ut. Han vil ikke innrømme vennskapet til Hassan, noe jeg synes gir historien et spennende trekk. Hvorfor vil ikke Amir gi Hassan en likeverdighet som å bli hans venn? Boken avslører mange spennende sammenhenger, og etterhvert skjønner jeg som leser hvor dette bærer hen. Det gjør ingenting, for jeg forventer at det skal skje hvis rettferdigheten skal oppfylles. Min kjennskap til taliban er minimal, men jeg kan se likhetstrekk til en annen kulturrevolusjon. Jeg liker også harseleringen av vestens tenkemåte. Til tross for forutsigbarheten, vil jeg anbefale denne boken til alle som er lesekyndige. «For deg agha Amir, tusen ganger til»

– Det skal naturlig nok taes i betraktning at Hossein er amerikaner, men denne boken gir likevel et innblikk i uhyrlighetene til Talibanske fundamentalister i Afghanistan. Boken omhandler hovedsaklig tre perioder; forfatteren som ung i Kabul like før krigen mot Sovjet; forfatteren som 30-40 åring i USA begynnelsen av 2000 tallet; og en tur han tok tilbake til Afghanistan på midten av 90-tallet. Boken gir en sterk indikasjon på kulturelle faktorer i et av verdens land som har vært rammet av flest tragedier. Likeså gir den et innblikk i viktige faktorer som familie, kjærlighet, samhørighet, svik og toleranse. En veldig fin bok.

– En nydelig bok om vennskap, om svik og om å tilgi seg selv. Denne boken inneholder det meste. Vennskapet starter gjennom foreldrenes vennskap, på tross av flere av afganernes rasistiske holdninger til tjenernes rase. Hassan er en trofast og lojal venn som kan ofre alt for Amir, mens Amir ikke er sikker på om han vil vedkjenne deres vennskap. Mange år senere kan Amir prøve å reparere vennskapet... På tross av at jeg ikke lever i Afganistan eller USA, der boken foregår, kan jeg kjenne på de underliggende kreftene og på kampen mellom det gode og det onde. Dette er en nydelig bok om vennskap, der det meste er flettet godt sammen og alle røde tråder er hele. Anbefales!

– Dageløperen er den afghanske forfatteren Khaled Hosseinis første roman. Hosseini flyktet i sin tid til USA og boken omhandler også en gutt som må flykte til USA med faren sin da Afghanistan ble invadert, av i første omgang Russland. Boken omhandler imidlertid andre aspekter nemlig det faktum at Amir, hovedpersonen, har en rik far og derfor tilhørte eliten i det tidligere Kabul. Hans beste venn Hassan, sønnen til Amir og farens tjener, kan han på sett og vis ikke kalle sin venn pga at han ikke er velstående nok. Likevel har disse lekt sammen fra de var små og elsker hverandre svært høyt. Klasseforskjellen skaper imidlertid store problemer etterhvert som de blir eldre og dette vil prege Amirs liv. Boka er gripende, spennende og det er interessant å få et innsyn i den afghanske kulturen. Dette er rett og slett kjempebra lesning og jeg ble personlig veldig imponert!

– Denne boken er bare helt utrolig! Den fenger fra første side og tar leseren med i en ny verden. Dette er en bok om kultur, historie og det å være menneske og barn. Jeg lærte virkelig mye om Afganistan i denne boken. Jeg lærte og mye om det å være menneske. Vi leste denne boken i bokdiskusjonsklubben vår, og der hadde de fleste grått da de leste denne. Det er og en av de få bøkene som vi har lest og diskutert, der alle var enige om alt i denne boken: Den er rivende god og tar leseren med storm. Dette er en av de bøkene som man liksom må få med seg... Boken er en bok om menn og deres verden i Afganistan, men vi var bare kvinner som leste den, og vi elsket den. Boken passer like godt for menn som for kvinner, min far leste den senere og syntes den var like god. Les den, du kommer ikke til å angre!

– Drageløperen er en av de beste romanen jeg har lest på lenge! Den gir en fantastisk beskrivelse av hvordan det er å være menneske, på godt og vondt. Boka handler om to gutter som vokser opp sammen og har ett utrolig sterkt og nært bånd til hverandre. Guttene er begge afghanere, men har ganske ulik historie og bakgrunn. Samfunnets forventninger til hvem man er og hvem man bør omgåes fører til at guttene rives mellom to verdener, og de strever begge to med å tilpasse seg og finne sin plass både i forhold til hverandre og samfunnet rundt seg. I tillegg til å være en god historie gir romanen oss viktig og verdifull informasjon om hvordan det var i Afghanistan FØR alle de store konfliktene begynte for ca 30 år siden. Den åpner for forståelse og respekt, og utvider horisonten vår for hvordan det egentlig er å være afghaner. Hosseini tør også å være ærlig om hvordan det egentlig er å være menneske. Jeg tror de fleste vil kjenne seg veldig godt igjen i mange vonde og følelsesladde hendelser i boka. Jeg oppdaget at jeg personlig desverre hadde vært akkurat like pysete, redd og egoistisk som hovedpersonen, og gjort akkurat de samme gale valgene. Det er trist, men sant.

– Jeg kan virkelig anbefale denne boken, som omhandler to gutter, Amir, en rik manns eneste sønn og tjenerens eneste sønn Hassan, hvis fremtid er å være analfabet og tjener som sin far. De to guttene er venner i barndommen, helt til en opprivende hendelse skiller dem. Den rike faren og sønnen må etter hvert flykte til vesten, og guttenes veier skilles for godt. I nesten tjue år er Amir i eksil fra Kabul, før han tvinges tilbake - og gis sjansen til å gjøre godt igjen det han synes han sviktet som barn.
Skyld og svik er et av hovedtemaene i denne boken - likeledes er forholdet mellom far og sønn sentralt. Også tidligere har bøker med handlinger fra Afghanistan slått an; her skildres den afghanske samfunnet først fra en ung gutts synsvinkel, deretter skildres livet som imigrant, og imigrant på besøk i sitt gamle hjemland.
Boken er godt komponert, på sitt beste er den gripende, vakker, grusom og brutal. På sitt minst gode er den litt sentimental og forutsigbar. Med det sagt: Dette er en strålende leseropplevelse! Sett av en helg - for denne boken vil du ikke legge fra deg!