– Handlingen utspiller seg i Barcelona i tidsrommet før "Vindens skygge". Journalisten David Martin mottar et klekkelig honorar for å skrive et bestillingsverk. Martin fatter mistanke om at oppdragsgiveren ikke har rent mel i posen og vikler seg inn i et vanvittig sammensurium av løgner og drap og gudene vet hva når han forsøker å gå ham nærmere etter i sømmene. Dette var en skuffende opplevelse. Jeg syntes "Vindens skygge" var all right og tenkte at oppfølgeren skulle få en sjanse. Dette prosjektet stinker av manglende anstendighet; boka er utelukkende skrevet for å melke kua. Handlingen er så lite original og så lik førsteboka at det er en fornærmelse mot leseren. Dette henger kanskje sammen med de språklige "spissfindighetene" til forfatteren, han innbiller seg muligens at han er leseren overlegen i intelligens eller jeg vet ikke hva, men der tillater jeg med på vegne av oss alle å være uenig. Avslutningsvis skal jeg innrømme at det hele faktisk er grei nok underholdning, om enn billig, noe som redder den fra fullstendig fiasko.

– For å starte med det sentrale, det som virkelig løftet opplevelsen av denne romanen: Ivar Nørve som oppleser. Den som selv har lest boka, og sitter igjen med en sånn "halvveis" positiv opplevelse av boka: kjøp/lån lydboka og LYTT! Dette er den lydboka eneste noensinne der oppleseren gjør den PERFEKTE jobb og blir prikken over i'en. Han leser ikke, han forteller - med en intens innlevelse som gjorde at også jeg levde med i historien. Jeg så David Martin og Christina, jeg var med David i hans vandringer i gatene i Barcelona, jeg gikk rundt i Tårnhuset, trappene, rommene - og jeg så "Sjefen". Jeg håper på mange lydbøker med Nørve som oppleser! Selve historien om David Martin, er spennende og flott fortalt. Den spenner over noen tiår i første halvdel av 1900-tallet, men hoveddelen omhandler Davids unge, voksne forfatterliv. Historien blir fortalt av David selv, i det han ser tilbake på sitt eget liv. Her er gleder og frustrasjoner, kjærlighet, svik og mystikk - og slutten er så spennende at de siste fire CDene måtte jeg lytte ferdig i løpet av en kveld/natt - og det var nesten vondt å sette siste CDen i spilleren, jeg hadde ønsket boka varte og varte ...

– "Vindens skygge" er en fantastisk bok. "Engelens spill" holder ikke mål i det hele tatt. Jeg synes boken mangler fremdrift, og jeg følte at jeg ikke fikk vite nok da forklaringen kom. Jeg aner fortsatt ikke hva som egentlig skjedde. Skikkelig kjipt når du har lest 600 sider. Karakterene er godt beskrevet, og jeg ble engasjert i fortellingen, men det hjelper lite når historien til slutt bare renner ut i sand. Språket og fortellerstilen er bra, men kan ikke måle seg med "Vindens skygge". Jeg håper neste bok blir bedre. Alt i alt er jeg veldig skuffet. Jeg hadde gledet meg lenge, men fornøyelsen uteble.

– For oss som har lest "Vindens skygge", er man forberedt på mystikk, uforståelige hendelser og dype refleksjoner rundt ulike temaer. Det er derfor vi har gledet oss til denne første boka til forfatteren. Når tittelen i tillegg er "Engelens spill", så vet vi at vi ikke får en vanlig krimbok med gåter man enkelt kan tenke seg svaret på. Boken er fengslende, uten at den er spennende i seg selv. Hvor er grensene mellom virkelighet og uvirkelighet? Er det sånn at englene, Gud eller Djevelen spiller hovedpersonen et puss, eller er det hovedpersonen som mister grepet om tilværelsen? Dette spørsmålet gjør at man blir drevet fra side til side, og ikke kan legge boka vekk før man har fått svaret. Og fikk man det?

– En skuffende bok som jeg angrer å ha brukt tid på. Historien henger ikke sammen og er for tynn og ofte pompøs, og flere steder ender det ut i intet, som også gjør at boka blir langdryg. Man får heller ikke særlig innsyn i manuskriptet som hovedpersonen skriver for Andreas Corelli som er selve nøkkelen til hele boka. Dessuten vil jeg påstå at boka er dårlig oversatt. Et helt avsnitt der omtrent hver eneste setning starter med "Jeg" holder ikke språkmessig. (Jeg gikk ... Jeg så ... Jeg holdt ... Jeg falt ... osv). Eneste lyspunkt er forfatterens skildringer som gir en bevisst dyster stemningen til boka. Derfor terningkast to.

– Carlos Ruiz Zafón tar oss nok en gang med til Barcelona. Her møter vi den unge og lovende forfatteren David Martin. Han får først sjansen til å skrive for en avis og har suksess med dette. Han prøver seg etterhvert for noen forlag, men lykkes ikke helt, og det begynner å skje mystiske saker og ting. Han flytter etterhvert inn i et gammelt, fofallent tårnhus som skjuler en historie. Dette er ei bok om vennskap, kjærlighet og makt. Det hender mange underlige ting i Davids liv. Vi møter Isabella som er den trofaste sekretæren, Christina hans store kjærlighet og flere fargerike personer. Dette er ei spennende og litt mystisk bok som ihvertfall fenget meg.

– Spanjolen Carlos Luis Ruiz Zafon fikk en voldsom verdensskuksess med boken "Vindens skygge", som kom ut på norsk i 2004. Der handlingen i den boken var oppfinnsom, annerledes og original, skuffer "Engelens spill" med en blanding av klisjeer og en opplagt handling. Selve handlingen i boken er svært ufokusert og famlende, noe som vil virke overraskende på leseren med tanke på kvaliteten man ble gitt i "Vindens skygge". Dette er virkelig en flopp fra forfatterens side, selv om åpningen av boken virkelig lover godt. Vi befinner oss på 1920-tallet, der den unge David drømmer om å skrive skjønnlitteratur av den udødelige sorten. Plutselig begynner alt å gå fryktelig galt med både handling og skrivemåte, forfatteren famler med handlinger som egentlig ikke er vesentlig, på samme tid som døde viser seg å ikke være døde likevel. Det sier seg selv at dette ikke kan holde mål. Det kan virke som om forfatteren ikke klarer å bestemme seg for hvilken historie han ønsker å fortelle, da det famles mellom karakterer og handlinger som ikke spiller den eneste av rolle til slutt. Nei, dette er ikke store boken å investere tid i, anbefales ikke det minste!

– Vi befinner oss i tiden før handlingen i "Vindens skygge", fremdeles i Barcelona på 1920-tallet. David Martin er 17 år og løpegutt i en avis. Han drømmer om å skrive en udødelig roman, og da han får muligheten til å skrive en føljetong i avisen og til og med lykkes, er det noe som forløses i ham. Senere får David i oppdrag å skrive en bestselgerroman, og han inngår en pakt med den desillusjonerte forfatteren Andreas Coreli. Dette angrer han senere dypt på, for forbindelsen koster ham dyrt og ingenting går etter planen. Ting begynner virkelig å ta av når Isabella dukker opp i Davids falleferdige tårnbygning, og ønsker å bli hans sekretær. Noen er ute etter David, og spørsmålet er om han skjønner det før det er for sent. Boka startet storveis, men etter hvert syntes jeg den flatet ut. Det som gjorde inntrykk på meg i "Vindens skygge", manglet. Etter hvert ble jeg sittende å irritere meg over språklige lettvintheter og banaliteter. Alt i alt en over middels grei bok og kanskje vel så det, men den lever etter min mening dessverre ikke opp til "Vindens skygge". Ivar Nørve gjorde for øvrig en strålende jobb som oppleser!

– "Englenes spill" er oppfølgeren til "Vindens skygge" som vi alle har ventet på. Denne boken fortsetter der "Vindens skygge" sluttet. Vi befinner oss fremdeles i Barcelona på 1920-tallet. Denne boken handler om David Martín som både er journalist og forfatter og som har flyttet til et forlatt og falleferdig tårnbygg. Plutselig en dag dukker Christina opp og merkelige ting begynner å skje. David oppdager også senere at det er noen som prøver å stikke kjepper i hjulene for han og ikke nok med dette er det masse hemmeligheter som kommer frem. Dette er en utrolig spennende bok som fikk meg til å sitte oppe til langt på natt! Anbefales til dem som elsker "Vindens skygge"!