– Denne boken er virkelig på listen over de bøker jeg mener alle bør lese før de dør. McMurphy er en mann som blir innlagt på et sinnsykehus, etter å ha blitt vurdert til for å være for gal til å være i fengsel. Det ser dog ut som McMurphy spiller for galleriet for å slippe unna fengselsstraff. Men oppholdet på asylet er ikke så lett som han trodde. Han blir tvangsmedisinert og opplever etterhvert stor empati for de andre innlagte. Han treffer menn som har tragiske historier, og McMurphy bestemmer seg for å lage litt mere liv på avdelingen, til stor forargrelse for avdelingssykepleieren som liker ro og orden i rekkene. Boken er utrolig godt skrevet og gir et innblikk i tidligere tiders asyler, men kan også i vår tid leses som en kritisk kommentar til å medisinere mennesker som har problemer eller er annerledes. Denne boken vekker tårer, latter og smil. Anbefales på det sterkese.

– Boken som inspirerte klassikerfilmen med Jack Nicholsen er et enestående eksempel på god, moderne litteratur. Den skildrer livet på asylet på en skremmende måte, og beskriver en hverdag som viser hvor feil vi har tatt i fortiden når det gjelder behandling av de sinnsyke, og de "sinnsyke". Bromdens drømmer og fantasier forteller om klaustrofobien hans, og hvor innestengt man kan føle seg. Det er ikke før den lystige McMurphy forandrer synet hans på livet at han innser hvor viktig det er å leve livet på den beste mulige måten, og at han ikke skulle la noen stå i veien for ham. En fantastisk bok som bruker asylet som en metafor for verden, der vi overvåkes og behandles dårlig på daglig basis, og hvor viktig det er å selv bestemme over sin egen skjebne.

– Boken som inspirerte klassikerfilmen med Jack Nicholsen er et enestående eksempel på god, moderne litteratur. Den skildrer livet på asylet på en skremmende måte, og beskriver en hverdag som viser hvor feil vi har tatt i fortiden når det gjelder behandling av de sinnsyke, og de "sinnsyke". Bromdens drømmer og fantasier forteller om klaustrofobien hans, og hvor innestengt man kan føle seg. Det er ikke før den lystige McMurphy forandrer synet hans på livet at han innser hvor viktig det er å leve livet på den beste mulige måten, og at han ikke skulle la noen stå i veien for ham. En fantastisk bok som bruker asylet som en metafor for verden, der vi overvåkes og behandles dårlig på daglig basis, og hvor viktig det er å selv bestemme over sin egen skjebne.

– Boken er alltid bedre enn filmen, tiltross for fantastiske skuespiller prestentasjoner av Jack Nicholson. Boken tar utgangspunkt i halvindianeren Chief Bromden som er innlagt på asyl. Alle tror han er stum og døv, derfor får han tillatelse til å vaske inne hos personalet. På denne måten får en innblikk i begge sfærene på institusjoenen. Den tilsynelatende grå og fryktelige tilværelsen på asylet blir friskt beskrevet ved dets motstykke; opprøret. Dette er er roman om frihet og utviklingen av psykiatrien til en umenneskelig system.
En får også et innblikk i psykosenes verden og indianerens fortapte kultur.

– Sykesøsteren "Big Nurse" hersker over en psykiatrisk anstalt med hjernhånd. Hun undertrykker de innlagte fritt, helt til Randal McMurphy en dag dukker opp. Han har blitt dømt for grove voldsforrytelser, og unngår straff ved å late som han er sinnssyk. McMurphy reagerer sterkt på måten de innlagte blir innlagt på; Hvorfor skal voksne menn tusle rundt i morgenkåper og pusle puslespill? Han synes de må få lov til å se fotball på TV, og starter et opprør. Ken Kesey tar i denne boka leseren med til psykiatriske sykehus på 60-tallet, og beskriver den groteske maktutøvelsen av autoritetene. Boka er enorm på sin beskrivelse av de innlagte, og forteller levende om forholdene de må leve under. Det eneste jeg har å utsette på boka er at den har en del lange partier der Kesey forteller fra inni hodet til de innlagte, noe som ofte blir svært vanskelig å følge med på.

– Det er ikke rart at denne boka er omtalt som Ken Kesey's beste verk. Det var denne han slo gjennom med, og det overrasker meg ikke. Den er basert på forfatterens oppleverser på et mentalsykehus. Ken Kesey meldte seg nemlig frivillig til å jobbe på et sånt sykehus for å få erfaringer om hvordan det var å være der. Takket være dette har han klart å trekke fram en kjempefin bok om Chief Bromden, en halvt indianer, som er innlagt på en mental institusjon og, som alle andre, kjemper seg gjennom tøffe hverdager mot Big Nurse sin beinharde politikk. Så blir Mc Murphy, en tøff psykopatisk gambler, innlagt, og han forstår ikke pasientenes frykt for Big Nurse og hennes metoder. Derfor vedder han på noe som kommer til å utvikle seg ganske så dramatisk. Dette er en bok der du ler og gråter for deg selv, og du kommer ikke til å angre på å ha lest den!