– En herlig og frisk fortelling om en mann og en hare, som reiser Finland rundt og opplever mye utrolig sammen. Hvem skulle ant at et lite pelskledd skogsdyr kunne ha en så stor innvirkning på livet til en jorunalist? Vatanens liv blir aldri som før, og han og haren hopper fra den ene bisarre opplevelsen til den andre ... Jeg har hørt mye skryt av denne boka, og jeg likte den jo godt. Den fikk meg til å humre flere ganger mens jeg leste, og den underholdt bra og var en lettlest og fin avkobling. Likevel synes jeg ikke at det er en knallbok helt opp i toppen. Et stykke ut i boka synes jeg det ble litt mer ensformig, men så tok historien seg raskt opp igjen. Det er mange, minneverdige situasjoner her, som både rører og underholder om hverandre. Jeg synes starten og avslutningen av boka var de beste delene. Slutten skilte seg også ut, siden den er såpass spesiell. Ja, hva skal man si? Skjedde det, eller skjedde det ikke ...? Kort oppsumert er dette en sær, minimalistisk, underfundig og utrolig humoristisk bok. Jeg har ikke lest noe av Arto Paasilinna tidligere, men boka gav absolutt mersmak. Sterk firer.

– Dette er virkelig en godbit. Paasilinna er en av nordens mest interessante forfattere, og har bare vært tilgjengelig på norsk siden 2004. Selv om denne boken egentlig utkom i 1975. Bedre sent enn aldri! Her møter vi den herlige Vatanen. Han tar hånd om en påkjørt hare, og livet hans utvikler seg til en utrolig eventyr. Dette er virkelig morsomt og godt ført i pennen. Paasilinna skriver på en særegen måte, og fengsler i allefall meg totalt med sine bøker. Største minus er nesten at den er for kort! Jeg likte altså denne boken veldig godt, og anbefaler den til alle og enhver!

– I boka "Harens år" av Arto Paasilinna møter vi Journalisten Vatanen. Vatanen og en fotograf er på biltur midt i de tetteste Finske skoger, da de plutselig kjører på en hare. Vatanen drar ut i skogen for å finne haren og sjekke at den ikke ble skadet, men han kommer aldri tilbake. Midt i skogen opplever han mange rare eventyr som bl.a. da han står å drikker hjemmebrent mens en skogbrann herjer rundt ham.
Dette er Arto Paasilinnas kultperle fra 1960-tallet. Den er svært godt skrevet og forteller om hvordan en liten hare kan forandre et helt liv. Boka inneholder mange morsomme og varmende episoder, og er absolutt verdt å lese. Jeg synes boka fortjener en femmer.

– Her er sørstatene i all sin prakt. White trash og svart varme. Her er hendelser som ikke kan forklares - bare anes. Bittert og honningsøtt. Romanen er sjarmerende og lettlest med et fargerikt og annerledes persongalleri. Menneskene skildres på en troverdig og til tider humoristisk måte - noe som gjør at man får følelsen av å kommet tett på. Like tett som den fuktige sørstatsvarmen. Og det er bare så vidt man ikke vifter bort en bie eller to - sånn på ren refleks.
Dette minner litt om Alice Hoffmans romaner. Livet som realistisk magi. (Selv om jeg tross alt synes Alice Hoffman er hakket hvassere.) Selv om dette er en honningsøt historie, er den krydret med nok elendighet til ikke å bli oversøt. En lettlest bok til å bli glad av - men heller ikke mer.

– Harens År var mitt første møte med forfatteren Arto Paasilinna, men det kommer neppe til å bli den siste av hans bøker jeg leser. Dette er en meget underholdende bok, hvor vi møter journalisten Vatanen som sammen med en liten hare vender ryggen til det moderne samfunn og det livet han har hatt frem til nå. Og det går forbausende bra. Det er noe veldig finsk over denne boka, naturlig nok. Det er mange ubehøvlede fulle menn som dukker opp gjennom historien, sauna blir nevnt rett som det er, og man sitter og humrer av alle de rare påfunnene i boka rett som det er. Harens År er perfekt som sommerlektyre, og jeg vil absolutt anbefale den. Kan Erlend Loe ha vært litt inspirert av denne da han skrev Doppler?

– Arto Paasilinnas kultklassiker fra 60-tallet er fortsatt utrolig kul lesning. Harens år handler om hvordan en liten hare kan forandre et liv. Vatanen er ute sammen med en fotograf på et oppdrag i de finske skoger da en hare plutselig hopper foran bilen deres. Da Vatanen inspiserer den skadde haren, ser han at den bare har fått lettere skader. Men langt vesentligere: Vatanen bestemmer i samme øyeblikk å vende ryggen til det borgerlige livet sitt, og legger på vandring inn i ødemarken. Sprøtt? Ja. Og det er bare begynnelsen. Gled deg, ikke minst til møtet med den overarbeidede bulldoserføreren. Litteratur som fortsatt er utrolig frisk lesning!

– Journalist Vatanen og en fotograf er på biltur i Finland, de kjører på en hareunge (som ikke får varige mèn, bare så det er sagt), Vatanen går ut i skogen for å finne haren, og kommer ikke tilbake. De dype, finske skogene frister mer enn kone og avis-jobb. Sammen med haren hopper Vatanen fra den ene bisarre opplevelsen til den andre. Boken er verd å lese bare for skildringen av to menn som står i en elv og drikker hjemmebrent rett fra dunken mens skogbranner herjer rundt dem. For ikke å snakke om møtet med den finske hær... Under det hele ligger en sivilisasjonskritikk på lur; Vatanen og haren er ikke-kompatible med det de møter av moderne sivilisasjon. Slik sivilisasjonen og dens representanter skildres, kan vi godt forstå at både Vatanen og haren stikker til skogs. Det er rett og slett et tap at det gikk nesten 30 år før oversettelse til norsk forelå. Boken egner seg ikke for lesing på offentlige transportmidler, med mindre du har en usedvanlig stille latter. Les den, les den, les den! Anbefales på det varmeste!

– Dette er en kjempespennende fortelling med utrolig mye fart og morsomme og utrolige hendelser. Hovedpersonen er en mann som plutselig får nok av det livet han lever, og da han og arbeidskameraten kjøprer på , og skader en liten hareunge blir livet hans forandret. Han og haren reiser på kryss og tvers av Finland i et helt år, og de opplever de mest fantastiske og morsomme ting. Men selv om historiene er fantastiske er de likevel ikke usannsynlige og min absolutte favoritt er når haren og mannen jakter på en bjørn, og havner langt inn i de russiske skoger. Dette er godt lesestoff, og jeg ser frem til at flere romaner fra denne forfatteren blir oversatt.