– ¿Historien om Pi¿ er en eventyrlig beretning om dårskap og grusomhet, håp og kjærlighet. I sentrum står Pi, en indisk gutt du kommer til å falle pladask for. Han befinner seg isolert, sammen med en bengaltiger, drivende om bord i en livbåt i Stillehavet. Boken er ulidelig spennende, virtuost skrevet og veldig, veldig morsom. Det ramsalte eventyret om Pi er en pageturner av de sjeldne. Fantasi og fortellerglede går hånd i hånd med en dyptpløyende innsikt og kunnskap. Det er en roman å glede seg over, og vi har mye å lære av Pis fantasifulle knep for å overleve. Det er bare å sette seg ned og nyte denne vidunderlige fortellingen.

– Dette er en fantastisk feel good-historie, selv om den handler om et tragisk skipsforlis. Vi følger den lille indiske gutten Pi, som sammen med diverse ville dyr, prøver å overleve på en liten livbåt i Stillehavet. Romanen er (nesten) som det står på coveret av boken; en historie som kan få deg til å tro på Gud. Om den ikke nødvendigvis får deg til å tro på Gud, får den deg hvertfall til å tro på den gode fortellerkunst og den gode historie. Og jeg kan ikke tenke meg noen som kunne fortalt den så godt som Yann Martel, som har den riktige bakgrunn for å sette seg inn i hovedkarakteren Pis liv. Boka får også pluss for fine faktaopplysninger om dyrs atferd som er bakt inn i selve hovedhistorien. Anbefales sterkt!

– Picine eller Pi som han liker å bli kalt bor i India med foreldrene sine og broren Ravi. Faren eier en dyrehage og Pi bruker mye av tiden sin der. Pi er veldig opptatt av religion. Han er født og oppvokst i et hinduistisk hjem. Senere når han er eldre bekjenner han seg også til islam og kristendommen. Dette er historien om gutten Pi som var ombord på et skip da det sank i Stillehavet. Pi endte opp å dele livbåt med en hyene, en sebra, en orangutang og en fullvoksen benegaltiger. Dette er en god bok som både er spennende, har en smule humor og er tankevekkende på samme tid. Boken tar opp noen religiøse emner, men en føler aldri at religionen blir prakket på deg. Dette er en bok som det er verdt å få med seg. God fornøyelse!

– En populær og nydelig livhistorie til en indisk gutt. Jeg kan som leser/lytter forstå at denne historien har blitt populær, på tross av sin noe didaktiske tone. Forfatteren skildrer så nydelig at setninger kan trekkes ut for senere velvære. Noen har sagt at man kan bli kristen av denne boken; men leseren trenger ikke nødvendigvis lese den ut fra dette. Slik jeg forstår det, har forfatteren utgangspunkt i en utdannelse innen filosofi, og for meg er det synd at han ikke har satt seg mer inn i den indiske tankegangen før han skriver en bok om den indiske Pi. Blant annet forteller Pi at han har vært hindu hele sitt liv; denne forklaringen faller ikke i god jord hos meg, siden hindu betyr inder, og inderne mener de er født hinduister med alt det religionen innebærer. Dermed blir den didaktiske tonen litt overdrevent når forfatteren kler hovedpersonen i en annen kultur enn han selv kjenner så godt.

– Dette er riktig en sjarmbombe av en bok! Vis, klok og underfundig skrevet og tenkt, bestrødd med gullkorn som f.eks.: "Alle levende skapninger rommer et visst monn av galskap som beveger dem på merkelige, noen ganger uforklarlige måter." Tilsynelatende er det en enkel og rett fram historie om litt uvanlige hendelser - et grep som gjør den lettlest og enkel å forholde seg til. Men den er også så mye, mye mer - for den som vil. Historien tilbyr nye perspektiver, skråblikk på verden og fastlåste tanker om f.eks. religion. Den er underfundig og morsom, selv om den primært handler om noe så tragisk som et skipsforlis. Utrolig godt bygget opp og skrevet. Her går form og innhold hånd i hånd og danner et fantastisk hele. Dette er en bok jeg vil anbefale på det aller, aller varmeste - ikke bare til voksne, men også til litt store barn og ungdom.

– Historien om Pi begynner ikke i en livbåt på Stillehavet. Den begynner i India med en gutt som ikke aksepterer å måtte velge når hjertet med et barns hengivenhet bekjenner seg til hele tre verdensreligioner på én gang. Det er et slikt sinn som senere må håndtere sju måneder på havet, i et selskap som ville fått de fleste til å gi opp. Martell fremviser en fortellerevne og en zoologisk kunnskap som gang på gang får meg til å lure på om det er en dokumentar jeg leser. Men mellom perioder med behagelige filosofiske tankerekker og halsbrekkende episoder i kampen for å overleve, er det også partier som bare får historien videre, uten å gi meg så mye som leser. De siste kapitlene får imidlertid bitene til å falle på plass og levner ingen tvil: dette er en bok jeg er glad for å ha lest og vil anbefale alle. Plasserer den i kategori med Coelhos "Alkymisten", bare litt mer moden og med en bedre historie.