– Arnaldur Indriðason har her plassert Elinborg i sentrum som hovedperson. Hun må løse krimgåten, mens Erlendur er på ferie på østkysten. Jeg har absolutt sansen for Erlendur, men liker godt dette byttet også. Elinborg har en helt annen måte å se verden på, andre problemer på hjemmebane og ikke minst en egen familie og familieliv ved siden av jobben. Hun er ganske forskjellig fra den eldre einstøingen Erlendur, som henger igjen i fortiden. Et dristig valg kanskje, å fjerne etterforskeren som man har blitt vant med i seks bøker? For meg fungerer det likevel godt. Etterforskningen skal vise seg å bli vanskelig, og Elinborg må grave bakover i fortiden for å finne alle svarene. Fortid og nåtid blandes glimrende sammen som vanlig, men denne gangen synes jeg det tok tid før handlingen kom skikkelig i gang. Spenningen var ikke like nærværende som i tidligere bøker, og mange tilfeldigheter og ren flaks gjorde sitt til at etterforskningen også haltet litt i mine øyne på veien mot oppklaringen. Samtidig likte jeg boka, både når det gjaldt det vonde temaet denne gangen og den nye vinklingen som Elinborg brakte inn. Og den særegne, rolige, islandske stemningen som alltid finnes i Indriðasons bøker.

– Boka "Irrganger" foregår på Island. Den starter med at Runolfur, en ung mann, blir funnet drept i leiligheten sin. Det viser seg at Runolfur har vært på byen og spandert drinker på damer. I drinkene har han puttet et stoff, og etterpå har han voldtatt dem. Lederen av denne etterforskningen er Elinborg, siden hennes sjef Erlendur er på ferie. Elinborg må grave i fortiden til Runolfur og her dukker det opp flere hemmeligheter. Det finnes flere mistenkte i saken, og dette er et vanskelig mysterium. Boka er spennende og underholdende. Forfatteren gir oss et godt bilde av hovedpersonene, og det er ei bok jeg anbefaler andre å lese.