– Dette blir for detaljert og omstendelig for meg. Jeg slet veldig for å holde fokus i historien. Historien handler om nevrokirurgen Henry Prowne som har et vellykket liv i London med voksne barn. Historien begynner med at Henry ser et fly styrte fra sitt soveromsvindu en grytidlig lørdag morgen. Resten av dagen er fylt av usedvanlige hendelser som tar en dramatisk vending. Det er veldig detaljerte beskrivelser av det meste og de fleste. Av natur (og yrke) er jeg ikke glad i uvesentlige detaljer. Boka tar seg litt opp midtveis og drar seg til og blir en stund spennende. Historien tar en litt overraskende vending mot slutten, men jeg ble likevel litt skuffet over denne boken. Jeg må ha litt mer action og driv for å lese lenge om gangen og i så måte ble dette ingen "page turner" for meg.

– Lørdag 15. februar 2003 får 48-årige Henry Perowne tenkt gjennom hele sitt liv. Han er en vellykket nervokirurg, gift med en advokat, bor i et stort og vakkert hus i Londons sentrum og har voksne, fremadstormende barn. En rekke hendelser gjør at dagen ikke blir helt som planlagt. Pga. en demonstrasjon mot krigen i Irak, havner han i en liten trafikkulykke der han nedverdiger den småkriminelle Baxter foran sine venner. Dette får konsekvenser, og truer hele Henrys lykkelige univers. Gjennom de små hendelsene som skjer i nuet, alt fra å se på sin sovende kone til å velge ut musikk i operasjonsstuen, får Henry tilbakeblikk og satt dem i sammenheng. Han får også tenkt igjennom hva han mener om krigen i Irak, i en heftig diskusjon med sin pasifist-datter. Jeg likte Ian McEwans ordrikhet og kapitteloppbygging i "Om forlatelse". I "Lørdag" synes jeg han fordyper seg for mye i detaljene, at han helt glemmer drivet. Det er i utgangspunktet et interessant plot, begynnelsen er lovende og slutten er spennende. Likevel får utallige latinske medisinuttrykk og en utrolig lang og uinteressant squashkamp til å kjede meg. Det hjelper heller ikke at jeg ikke klarer å sympatisere med noen av karakterene.

– Dagens skjønnlitteratur finner ofte sted i utkanten - på landsbyen, i fremmede/eksotiske land. Videre handler den ofte om typiske "outsidere" og mindre vellykkede. Dette kan være spennende nok, men Ian McEwan vil noe annet: her beskrives en vellykket kirurg som bor midt i London. Et interessant prosjekt å beskrive vestlig vellykkethet! Vi følger kirurgen gjennom en dag som skal vise seg å bli veldig dramatisk. I denne romanen makter McEwan å si mer om vårt samfunn i terrorismens tidsalder enn det tusen avisartikler klarer. Dette er skjønnlitteratur på sitt beste. Oversetteren har gjort en solid jobb, noe som er gledelig. Jeg anbefaler denne til alle bokormer!

– Denne boken er visstnok blitt til under inspirasjon av Virginia Woolfs Mrs Dalloway. Begge bøkene handler om en dag i et menneskes liv, i tilfellet Lørdag dreier det seg om nevrokirurgen Henry Perowne. Henry lever i et svært lykkelig ekteskap, har en vellykket karriere og flotte barn som det har gått godt med i livet. Grytidlig om morgenen ser han et fly som styrter, og han blir fylt av uro. Senere på dagen kolliderer han med en kriminell fyr som heter Baxter. Henrys idyll er brutt og resten av dagen skal bestå av en rekke merkelige og sjokkerende begivenheter. Denne boka skildrer flott hvordan en mann som har alt fort får følelsen av å miste alt.

– I lørdag klarer Ian McEwan å fange et helt liv, eller flere hele liv, i løpet av en vanlig lørdag i livet til en nevrokirurg.
Å følge den på alle måter vellykkede nevrokirurgen gjennom en rimelig dramatisk lørdag i london byr på det meste. Slik bare virkelig gode romaner gjør det. Boken er på en underlig måte dagsaktuell og politisk, men også intorvert betraktende om de nære ting i livet. Det er like mye en roman om en mann og hans familie forhold som det er en roman om internasjonal politikk. Kanksje mest det første slik jeg leste boken, men andre har omtalt den som en bok om internasjonal terrorisme så den virker, uten å være vanskelig, på flere plan. Kort og godt en bok til å bli litt klokere av.