– Har brukt 3 mnd på 58 sider, dette er først gangen jeg gir opp en bok. Får ikke med meg noe av det som står, sovner hver gang.

– Dette er historien om den gåtefulle Mennulara, Alfallipe-familiens husholderske gjennom et helt liv. Hun har vært en trofast tjener siden hun var 13 år og når hun dør sitter Alfallipene igjen og ønsker mest av alt å få tak i arven. For, til tross for at hun "bare" var husholderske var hun utvilsomt velstående og Alfallipene forstår ikke hvorfor. Men Mennulara har vært for smart for Alfallipene og på forhånd regissert dødsannonse, begravelse og hendelsesforløpet for hvordan de skal få tak på hennes formue. Alle i familien, så nær som moren, forbanner Mennulara og prater nedsettende om henne. Sladderen vil ingen ende ta og hele den lille byen Roccacolomba "baktaler" Mennulara. Alle lurer på er hvilken forbindelse har Mennulara hatt med mafiaen, siden mafia bossen møter opp i hennes begravelse. All sladderen til tross, Mennulara har noen tilhengere i den lille byen. En fornøyelig historie, til tross for alvoret i historien sitter en med et smil om munnen og synes Alfallipene får som fortjent. En sitter gjennom hele historien med masse ubesvarte spørsmål som sakte men sikkert nøstes opp. Litt vél mange navn og relasjoner i begynnelsen, men ikke mer enn at en holder styr på det....så vidt.

– Familien Alfalippes tjenestepike gjennom mange tiår, Mennullara, går bort og etterlater seg en sti av mysterier. Hvem var hun egentlig? Hva gjorde hun med Alfalippenes formue? Hvilken rolle spilte hun egentlig i familien? Historien fortelles i hovedsak gjennom samtaler mellom ulike beboere i den lille landsbyen Alfalippene bor i. Direktøren snakker med presten. Presten snakker med legen. Legen snakker med sin søster som snakker med syersken osv. Det er en finurlig måte å fortelle en historie på. Den fortelles også på en småhumorisktisk måte som bare er mulig gjennom landsbyoriginalers evige søken etter saftig sladder om sine naboer. Boken er kanskje ikke veldig drivende, men den er ganske fornøyelig og full av overraskelser.

– Jeg hadde blitt anbefalt å lese denne, og pleier ikke være spesielt kresen på litteratur, i alle fall pleier jeg å komme meg gjennom en relativt god roman på kort tid. Men denne brukte jeg ukevis på før jeg var halvveis - det fristet rett og slett ikke å lese videre. Det var mengder av mennesker og rare historier å orientere seg i, men lite fremdrift i selve hovedfortellingen. Dette kom seg betraktelig et stykke over halvveis i boka, da gikk det også fort å lese den ferdig. Likevel satt jeg igjen med en følelse av at denne boken ga meg lite. Det er noen saftige og gode person- og miljøskildringer her, det trekker absolutt opp. Men jeg kommer neppe til oppfordre andre til å lese denne - til det fins det for mange virkelig gode bøker i verden...

– Historien fra Sicilia handler om den merkelige og mystiske tjenestepiken Mennulara, hennes hemmelige fortid, og hennes forhold til den rike familien hun bor hos til sin død. På samme tid blir historien for enkel, og for innviklet synes jeg. Det er hemmeligheter, nabofeider, rykter og familieintriger, men resultatet blir en smule platt og sjarmløst, og innimellom kjedelig. Personene, spesielt Mennulara, mener jeg er for kunstige og lite troverdige. Av positive sider vil jeg trekke frem miljøskildringene og den italieske settingen, så hvis du er veldig glad i Italia vil du kanskje like denne boken bedre enn jeg gjorde? Dessuten dukker det opp en mafiaboss, det vil vel også pirre noen Sicilia-fans.