"Det finnes restauranter som alltid holder av et bord for folk som Serge Lohman, og denne restauranten er en av dem. Av mange, bør jeg vel si. Man kan spørre seg om det går an å finne en eneste restaurant i landet lenger hvor de ikke farer sammen når de hører navnet Lohman i telefonen."

Det er den nevnte Serges bror, Paul, som røper Serges status på første side i romanen Middagen. Serge er nemlig en heit kandidat til statsministerposten i Nederland i et kommende valg, og en kjendis som enhver restaurant gjerne gir sitt beste bord på dagen. Selv om andre har booket det for tre måneder siden.

Paul sitter allerede på restauranten med kona, Claire, og venter på sin berømte bror og hans kone, Babette. Og irriterer seg. Han orket først ikke å møte broren på et "vanlig" sted, der broren ville vekke oppsikt. Han ville heller ikke ankomme restauranten når Serge Lohman vil mottas som "en gammel venn av restauranteieren eller kveldens hovmester". Nei, vår forteller vil heller gå på restauranten med Claire og irritere seg over slike etablissementers behandling av kjente mennesker og det faktum at husets aperitiff koster 10 euro, selv om "husets" ifølge Paul burde bety "på huset", altså gratis.

Latterliggjøring og selvutlevering
Underveis i Middagen sympatiserer vi automatisk litt med Paul, humrer av hans infantile skildring av snobberiet. Vi får høre om Serge Lohmans opptreden på restauranten – hans sleske behandling av den unge, kvinnelige servitøren, blant annet. Paul er heller ikke nådig i skildringen av vinkjenneren Serge. Han kler av broren for våre øyne. Han latterliggjør den beregnende broren som så gjerne vil framstå som "vanlige folk". Snart begynner man å ane at ting ikke nødvendigvis er helt som vår forteller påstår. Paul kler ikke bare av broren sin, han kler av seg selv i enda større grad. Og hamskiftet er ikke pent. Og ennå er vi ikke kommet gjennom hovedretten.

Det som starter som en pikant, men hyggelig og svært underholdende familiemiddag, utvikler seg til å bli temmelig ubehagelig. Også for leseren. Paul har ved en tilfeldighet oppdaget at sønnene deres har mishandlet en tilfeldig stakkar til døde – for moro skyld. Saken er i mediene, men gjerningsmennene er ukjente – inntil videre! Men hva vet egentlig Serge, Babette og Claire om sønnenes herjinger? Utover kvelden blir den ene betente episoden etter den andre rullet opp, helt til nye sammenhenger trer fram for leseren. Underveis kommer mange års frustrasjoner og skuffelser for dagen, og det er bare én ting som er sikkert. Ingen ting vil bli det samme igjen for noen i de to familiene.

Mat for tankene
Middagen er delt inn i Aperitiff, Forrett, Hovedrett, Dessert og Digestiv. Og det er en spenstig meny som rulles opp for oss. Komposisjonen er elegant, med korte kapitler som stadig forrykker førsteinntrykket vi fikk. De vellykkede er ikke så veldig vellykkede likevel. Om hemmelighetene alle rundt bordet sitter med blir offentlige, truer fengselsstraff for sønnene. Ruinerte karrierer og sosialt fall vil bli resultatet for foreldrene. Vel, i hvert fall for en av dem. Men kan de godta det? Er det noe poeng at enda flere liv skal ødelegges? Det er et av spørsmålene firkløveret stiller seg mens de jobber seg gjennom delikatessene.

Herman Kochs roman er noe av det ypperste jeg har lest på lenge. Hvert kapittel avdekker nye biter av sammenhengen. I løpet av noen middagsretter gir samtalen og tilbakeblikkene oss et stadig mer sjokkerende bilde. Bit for bit trer familiemedlemmer og hendelser fram for oss i et helt annet lys enn da middagen startet. På flere måter minner det om den fantastiske danske filmen Festen.

Middagen er servert. Og det er næringsrik kost – for tankene.

Lydboka er lest inn av: Ola G. Furuseth