Arundhati Roy: Ministeriet for den høyeste lykke

Ministeriet for den høyeste lykke

; Kirsti Vogt (Oversetter)

Forførende og brutalt. Språket i Ministeriet for den høyeste lykke er et kapittel for seg, særdeles vel ivaretatt av oversetteren Kirsti Vogt. Setningene smyger og svinger seg forførende fra side til side, avbrutt av effektive, brutale ordspill.

, Dagbladet Terningkast 6
Guden for små ting gjorde Arundhati Roy verdensberømt. Ministeriet for den høyeste lykke er hennes første roman på tjue år, og den har bergtatt lesere over hele verden. Anmelderne er enige og vurderer den helt på topp. Les mer
Vår pris: 349,-
Spar: 50,-

Veil. pris: 399,- (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Om boka

Presentert av Janneken Øverland, skribent

Arundhati Roys nye roman ligner landet den foregår i: anarkistisk, krigersk og brutal, men også myldrende, romantisk og vakker.

I et så fargerikt lappeteppe av en roman kan det være greit å hente ut to av de skikkelsene som gjør at denne rike boka likevel henger sammen. Begge er kvinner.

«Ministeriet for den høyeste lykke er en kraftsalve av en roman, den sparker og roper, vel verdt sine lesetimer og litt til.» 

Leif Ekle, nrk.no

Styrke i annerledeshet
Anjum er den eldste. Til sin mors fortvilelse er hun det som i India blir kalt en hijra - ikke gutt, ikke jente, men en jente født i en guttekropp. Tidlig velger hun å leve som kvinne. «Annerledesheten» gjør henne lenge ensom, men etter hvert også sterk og selvstendig. Som ung tar hun et drastisk valg. Hun flytter inn på en gravlund i New Delhi og sover på et teppe mellom to graver. Litt etter litt vokser det provisoriske skjulet til et slags hjem. Mange år senere bestyrer hun et mangeroms gjestehus på den samme plassen, med ansatte og beboere, strøm og vann - og et tomt badebasseng, for utsiktens skyld.

Den yngre kvinnen, Tilo, er utdannet arkitekt. Hun knytter seg gjennom vennskap og kjærlighet til tre forskjellige menn. På ulike vis blir de avgjørende for skjebnen hennes. Tilo er romanens mest interessante skikkelse, nysgjerrig og reflektert, sårbar og modig.

«En brannfakkel av en politisk roman. ... Arundhati Roy beviser med sin andre roman at hun fremdeles er en sterk stemme det er verdt å lytte til.» 

Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG, terningkast 5

Et India i spenn
Etter noen store sirkelbevegelser møtes disse to kvinnenes fortellinger og skaper en ny. Indias urolige historie etter andre verdenskrig, naboskap og fiendskap til Pakistan, grensetvister omkring Kashmir i nord, iboende religiøse motsetninger mellom hinduer og muslimer og det fremdeles dominerende kastesystemet gjennomsyrer romanen. Her er grufulle og omsorgsfulle scener, barn blir drept, men blir også tatt vare på. Stilen veksler mellom det eventyrlige og muntre, det politisk offensive og agiterende. Ikke minst er det Kashmir, der flere av de mest spenningsmettede partiene finner sted, som skaper romanens kontraster: et så geografisk vakkert, men så sosialt konfliktfylt område. 

Romanens skikkelser er skildret som «tynnskinnete». De lever med samfunnets problemer inni seg, på en mer smertefull måte enn vi gjør, i våre «polstrete» nordiske land. Her er det politiske og personlige tydelig integrert.

Arundhati Roy, en svært aktiv politisk aktivist og prosaskribent, sier selv at det innerst inne er «historieforteller» hun er. Denne romanen viser at det stemmer.

Aktivist og historieforteller
Arundhati Roy, en svært aktiv politisk aktivist og prosaskribent, sier selv at det innerst inne er «historieforteller» hun er. Denne romanen viser at det stemmer. På et slags magisk vis - som kan minne om så forskjellige forfattere som Gabriel García Márquez og Göran Tunström - leder hun leseren inn i store, nesten kaotiske skildringer, masseopptrinn og plutselige tragedier. Mens hun i neste øyeblikk legger inn roligere, rørende og kjærlighetsfulle partier. Og jammen finnes det også, noen steder, en leken, barnlig humor i denne mangfoldige boka. 

 

Fakta

Imponerende dame

Imponerende dame

Uten at vi i Vesten har merket så mye til det, har Arundhati Roy i høyeste grad gjort seg bemerket i hjemlandet i de tjue årene som har gått siden Guden for små ting kom ut. Hun er en markant radikal samfunnskritiker, og har gitt ut flere politiske essaybøker. Men ingen flere romaner, før nå.

Arundhati Roy. Foto: Mayank Austen Soofi

Stor ståhei
For Guden for små ting fikk Roy den prestisjetunge Bookerprisen, og den har blitt kåret til en av 1990-årenes ti viktigste bøker. Livet hennes forandret seg fundamentalt, en endring som ikke var bare av det gode. Plutselig var hun kåret til en av Indias viktigste personer, på en liste der hun ikke nødvendigvis følte seg i godt selskap, sammen med bombeprodusenter og skjønnhetsdronninger. Likevel ga denne posisjonen henne mulighet til å nå ut til flere med sine politiske hjertesaker.

Høylytt og plagsom kritiker
Arundhati Roy bruker sin posisjon og sitt engasjement i en lang rekke saker. Hun har blant annet kritisert et stort demningsprosjekt, det indiske atomvåpenprogrammet, Indias innsats i Kashmir, krigen mot Irak , korrupsjon, miljø og ulikhet. Hun er også en markant kritiker av globalisering og nyliberalisme. Det er ikke tvil om at aktivismen har gjort henne upopulær i visse kretser - det er ikke risikofritt for en indisk kvinne å være så frittalende som henne. Hun har møtt i retten anklaget for oppvigleri og forakt, og har i perioder vært fengslet. Hun har også måttet flykte fra landet i frykt for sitt eget liv.

Stemme til de stemmeløse
Selv understreker hun at hun først og fremst er forfatter.

- Jeg er ingen «forfatteraktivist». Jeg er forfatter. Husk at litteraturen en gang hadde politisk sprengkraft. Jeg mener den fremdeles kan og bør ha det. Forfatteren må være en samfunnsaktør, en kritiker av det hun ser, sier hun til Dagsavisen. De av oss som ikke har utstrakt kjennskap til India, kan med fordel begynne med å lese Roys romaner. De byr på lukter, lyder og holdninger, og gir et uforfalsket innblikk i indisk liv.

- Fiksjonen tar sin tid. Det haster ikke. Jeg kan ikke skrive det verken raskere eller langsommere enn jeg gjør, det er som sedimenter som må legge seg lag på lag, sier Roy til The Guardian. Ministeriet for den høyeste lykke er et kraftfullt og originalt flettverk - like oppfinnsom som den er bevegende. Den er både en kjærlighetshistorie og en provokasjon. Fortalt i en hvisken, og med et rop - gjennom gledestårer og av og til med en bitter latter.

Hovedpersonene, både dem vi møter og de som har forlatt oss, har nådd bunnen i denne verden vi lever i, og deretter stablet seg på beina ved hjelp av kjærlighet. Derfor gir de seg aldri.

Kilder: Pax Forlag, Dagsavisen, The Guardian og Wikipedia

 

Om forfatteren

Arundhati Roy (f. 1959) er indisk forfatter og aktivist. I 1997 fikk hun den prestisjetunge Bookerprisen for debutromanen Guden for små ting. Den ble senere kåret til en av 1990-årenes ti viktigste bøker og er utgitt på over 40 språk. Siden debuten har Roy gjort seg bemerket med flere essaybøker. Ministeriet for den høyeste lykke er hennes andre roman og den første på tjue år. Den er under utgivelse i over 30 land.

Utdrag

 

Medlemsblad

 

Anmeldelser

Forførende og brutalt. Språket i Ministeriet for den høyeste lykke er et kapittel for seg, særdeles vel ivaretatt av oversetteren Kirsti Vogt. Setningene smyger og svinger seg forførende fra side til side, avbrutt av effektive, brutale ordspill.

, Dagbladet Terningkast 6

For 20 år siden ga indiske Roy meg en stor leseopplevelse med romanen «Guden for små ting». Romanen har siden hatt en hedersplass i bokhylla. 20 år etter skriver Roy sin andre roman, og den er god nok til å bli en like stor suksess.

, Trønder-Avisa Terningkast 6

En brannfakkel av en politisk roman. Alle som har vært i India vil kjenne seg igjen i Roys beskrivelser av de enorme kontrastene som preger dette subkontinentet. For en vestlig leser er fattigdommen overveldende, kastesamfunnet nærmest uforståelig. Arundhati Roy beviser med sin andre roman at hun fremdeles er en sterk stemme det er verdt å lytte til.

, VG Terningkast 5

Ministeriet for den høyeste lykke gir innsikt i et konfliktområde som ikke akkurat er overbelyst i norsk offentlighet, nemlig Kashmir, som i romanen blant annet beskrives som et sted med "for mye blod for god litteratur". Roy tilbyr raseri og sarkasmer, men romanprosaen hennes kan også være leken og humoristisk.

, Morgenbladet

Arundhati Roy spenner opp et stort og blodig lerret som bakgrunn for sitt teater.

, Aftenposten

Ministeriet for den høyeste lykke er en kraftsalve av en roman, den sparker og roper, vel verdt sine lesetimer og litt til. Kirsti Vogts oversettelse er god å lese.

, NRK P2