– Liker du bøker som tar deg med tilbake til en annen tid? Da anbefaler jeg denne. Beskrivelsene av lukter, syn, hus, natur osv. gjør at du føler at du er i 1600-talls Istanbul mens du leser. Hvem av oss vet noe om striden rundt miniatyrmaleriene? For meg var det spennende å bli ført inn i en ny verden. I tillegg får du en kriminalhistorie, der en av miniatyrmalerene er myrdet og det er usikkert hvem som har begått drapet og i hvilken grad det er knyttet til en kontroversiell bok han illustrerte. En kjærlighetshistorie er også vevet inn i bokens plot, så her er det noe for enhver smak!

– Orhan Pamuk bryter i denne boken med den tradisjonelle romanformen. Istedet velger han noe i nærheten av en brevroman, men fortellingene retter seg til leseren heller enn andre karakterer. Man får på denne måten de forskjellige karakterenes syn på saken, men med ett viktig forbehold. Man vet at det de sier ikke nødvendigvis er sant. En av dem er en morder, og han forteller ikke sannheten til leseren. Morderen taler også som morder, og medgir da at han lyver når han taler under sitt egentlige navn. Han sier det skal være mulig for leseren å finne frem til hvem han er på bakgrunn av hans individuelle stil. Men på den annen side er jo idealet å ikke ha noen stil i det hele tatt. Boken er full av fortellinger, og Pamuk spiller på muligheten en forteller har til å manipluere sannheten.
Boken anbefales for alle som interesserer seg for narratologisk analyse av bøker, men vil være en opplevelse for alle som liker å lese. Det er ikke en tradisjonell krim- eller spenningsroman. Det er et mesterverk.

– Denne boka gir deg garantert en annerledes leseropplevelse! Eksotisk miljø i en fjern fortid og et mordmysterium hvor vi får høre både morder og den myrdete fortelle sin versjon av hendelsesforløpet. Ved siden av selve mordet, og oppklaringen av det, løper også en kjærlighetshistorie. Inn i historien flettes også historiske hendelser, alt sett fra et ikke-kristent, utenom-europeisk ståsted. Her males formelig østens miniatyrmalekunst fram med kjærlighet, og ses i forhold til europeisk malekunst. Bestyrtelsen er stor når sultanen forlanger malerier med perspektiv - en europeisk oppfinnelse, og derfor ugudelig. Boka er originalt skrevet, der hvert kapittel er viet en person, eller sågar en ting, for eksempel fargen karmosin, som så henvender seg personlig til leseren og forteller sin historie. Meget finurlig! Boka er et litterært og historisk dykk i østlig, islamsk kultur og en nytelse i bruk av språk og bilder.