«Bekkens sildring hadde ikke beroliget henne lenger de siste nettene; hun ble holdt våken av lyder - knirkende planker, krasling fra små (kunne hun håpe) dyr og et nesten uutholdelig klagende hyl fra skogen - og når hun først var våken, begynte hun å gruble. Hun øste seg opp igjen likevel, ble sint og trassig. Hun sukket, snudde og vred seg, så for seg hva som foregikk inne i kroppen hennes. Hun prøvde også å stedfeste den murrende smerten. Murrende, og ikke - slik hun hadde ventet - gnagende, som dusinvis av små nebb som sakte, men sikkert åt seg innover.»
November. En kvinne forsvinner. Hjemme i Amsterdam blir mannen hennes avhørt av en forståelsesfull politibetjent og tar kontakt med svigerforeldrene sine. Kvinnen har leid et gammelt hus på bonde.landet i Wales. Hun begynner med blanke ark, langt borte fra vanskelig.heter og vonde beskjeder. Uvilkårlig bygger hun noe opp. November blir desember. En mutt sauebonde slakter et lam, en lege sitter og røyker seg i hjel på det folketomme legekontoret, kvinnen får ny sveis hos den lokale frisørdamen. Av de ti hvite gjessene på gåsejordet ved huset er det fire igjen. Og hva skal hun gjøre med den vennlige, men ubestemmelige gutten som kommer hoppende over hagemuren en tåkete ettermiddag. Julaften går ektemannen og politibetjenten om bord i fergen til Hull. De kommer stadig nærmere, det begynner å haste.

Oversatt fra nederlandsk av Hedda Vormeland.