– Her har forfatteren samlet ti spenningsfortellinger, ni kortere og en lengre. Felles for historiene er det overnaturlige aspektet. Her finner man levende lik, formløse uhyrer og overnaturlige vesener. Personene i de ulike fortellingene er forskjellige og kommer fra forskjellige miljøer. Særlig likte jeg godt "Grense". Her klarer forfatteren å formidle en sårhet og en dybde i personligheten til hovedpersonen samtidig som han bygger opp en spenning som kulminerer mot slutten. Generelt liker jeg godt persongalleriet i fortellingene, personene er skildret med dybde og varme. "Papirvegger" er en flott samling med spennende fortellinger, og boka er vanskelig å legge fra seg.

– Jeg har lest de to tidligere utgivelsene fra denne forfatteren, "La den rette komme inn" og "Håndtering av udøde", og de falt veldig godt i smak hos meg. "Papirvegger" er annerledes. Boka inneholder ni korte fortellinger - og en litt lengre en - som alle har forskjellige personer, miljø og tema. Men i noen av dem får vi igjen et gjensyn med Blackeberg, og for oss som har lest "Håndtering av udøde" er det en liten bonus at den siste historien er en epilog til den. Siden alle historiene er ganske varierte, var det noen som skilte seg ut og falt bedre i smak hos meg enn andre. Spesielt likte jeg "Grense" og "Equinox" godt, mens "Å kunne holde rundt deg til musikk" og "Majken" ikke gav meg like mye. Smak og behag. Samlet sett synes jeg boka underholdt godt og gav meg en fin leseopplevelse, selv om den er svakere enn de to forrige bøkene. Likevel er forfatteren et geni når det gjelder å gjøre noe velkjent og vanlig om til noe skummelt, sært og ekkelt, og jeg fryder meg hver gang han greier å plante disse følelsene i meg ved hjelp av de fantastiske historiene sine. Sterk firer.