Kvinnen Ren lever alene i skogen. Hun bor enkelt, i en hule, og forsørger seg med jakt og dyrking av noen få grønnsaker samt byttehandel. Landet er herjet av statskupp. Det hun en gang eide av gård og grunn er tatt fra henne. Til tross for at hulen er bortgjemt, blir hun en dag oppsøkt av en truende militær enhet anført av løytnant Harker. De ønsker Rens hjelp til å finne og fange en mytisk og farlig fugl med spesielle egenskaper.

Regnhegren av Robbie Arnott er en roman som griper fatt i deg fra første stund. Handlingen er dramatisk, men beskrives likevel stille og poetisk. Naturen er fremtredende gjennom hele boka, og vi aner at det ikke kun er militærkupp som utgjør en trussel. Forfatteren Robbie Arnott er selv fra den australske og eksotiske øya Tasmania, kjent for spektakulær natur, og disse omgivelsene må ha inspirert ham.

På jakt etter regnhegren
Regnhegren er en mytisk fugl som det sies har evnen til å forandre og påvirke været. Hegren kan skape regn og plutselig frost. Løytnant Harper og hennes soldater har fått i oppdrag å finne og fange fuglen. Deretter skal de bringe den til et bestemt sted, et reservat, der den kan kontrolleres og utnyttes. De er overbevist om at Ren er rett person til å hjelpe dem, men Ren forsøker å overbevise løytnant Harker om at fuglen ikke eksisterer, at den kun befinner seg i menneskenes fantasi og fortellinger. Soldatene gir seg imidlertid ikke, og med terror og tvang får de Ren til å lede dem til stedet der fuglen kan befinne seg.

Menneskets ønske om å temme naturen
Noen har kalt romanen en øko-thriller. Og det er absolutt så spennende at du leser boka i ett jafs, men det som er mest fremtredende, er hvordan Arnott beskriver menneskenes svakhet og styrke samt relasjoner til hverandre og naturen de tror de kan temme.

Løytnant Zoe Harker har hatt en trøblete oppvekst i en landsby der man lever av å lokke til seg blekksprut på en spesiell måte, for deretter å fange den og «melke» den for blekk før den nennsomt slippes ut i havet igjen. Som voksen er Harker nesten som et dyr selv, og hun er livredd for varige relasjoner, men kanskje kan hun myknes etter hvert og bli mer menneskelig. Hun viser i hvert fall noen overraskende sider når hun kommer ut av det harde skallet. Ren, derimot, fremstår som en noe eldre kvinne som forstår naturen hun lever i og med sterk evne til å greie seg selv.

Regnhegren er en stemningsfull fortelling som skaper bilder av spennende landskaper hos leseren. Og det er vakkert, selv om deler av det som skjer er ubarmhjertig og grusomt. Boka er for deg som setter pris på særegne fortellinger, og Regnhegren er en bok som ikke slipper taket.