Sett ut en vaktpost

; Ragnhild Eikli (Oversetter)

Serie: Familien Finch 2

Den litterære verdenssensasjonen er her: Harper Lees fortsettelse av klassikeren Drep ikke en sangfugl. Les mer
Vår pris
323,-
Spar
46,-

Veil. pris: 369,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

  Kjøp NÅ - få 16 bonuskroner!

Vår pris: 323,-
Spar: 46,-

Veil. pris: 369,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

  Kjøp NÅ - få 16 bonuskroner!

Om boka

Presentert av Annette Orre, kritiker, forlagsredaktør og kulturansvarlig ved sjømannskirken i New York

20. juli, fem dager etter publiseringen av Harper Lees Sett ut en vaktpost, omtalte Wall Street Journal romanen som den raskest selgende boka i historien, med 1,1 millioner solgte eksemplarer på under en uke. Åpenbart skyldes det den helt spesielle statusen som Harper Lees Drep ikke en sangfugl har blant lesere verden over, og særlig på det amerikanske bokmarkedet. Men i et dagens USA der man nesten daglig blir påminnet om at borgerrettskampen fra 1950- og 60-tallet på ingen måte er et tilbakelagt stadium, tilbyr årets bok et unikt og sannsynligvis langt mer sannferdig innblikk i 50-tallets sørstatsmentalitet.

Språklig er også denne boka god, ofte på høyde med 'Drep ikke en sangfugl'. Harper Lees bilder og observasjonsevne er også her imponerende. Leif Ekle, NRK P2

Veien hjem
Jean Louise Finch, som i Drep ikke en sangfugl var ei småjente kalt Scout, har blitt 26 år og har forlatt hjembyen, det fiktive småstedet Maycomb i Alabama, til fordel for New York. I bokas åpningsscene sitter hun på toget og ser ut på rød jord, bølgeblikktak og feide gårdsplasser, på vei hjem for å besøke sin aldrende far Atticus og barndomsvennen og på-gress-kjæresten Henry. Samt tante Alexandra, onkel John og Calpurnia - den pensjonerte svarte hushjelpen som ble en slags morsskikkelse for Scout og storebroren Jem etter morens tidlige død.

I 'Sett ut en vaktpost' er advokaten Atticus en annen, men man skal likevel lese boka meget raskt og overfladisk for å hevde at han er rasist. Den snøhvite helten fra førsteboka er snarere et broket menneske som prøver å se saker fra forskjellige sider og leve seg inn i andre menneskers situasjon. Det kalles empati og er forresten et ideal i begge bøkene. Thomas Bredsdorff, Politiken

Den som drar opp røttene og vender tilbake, kjenner følelsen av å betrakte det kjente og hjemlige med utenfrablikk, og Jean Louise reagerer på trangsynthet og småborgerlighet, men enda mer på de dype rasistiske strømningene som kommer til syne i den hvite befolkningen på hjemstedet. I stua finner hun en pamflett med tittelen Den svarte pest, men nekter å tro det når tanten insisterer på at heftet tilhører faren. Vantroen deler hun med boklesere verden over. For Drep ikke en sangfugl gjorde Atticus Finch til en litterær arketype: det gode, rettskafne mennesket som våget å stå alene - advokaten som forsvarte en svart mann anklaget for å ha voldtatt en hvit kvinne, en sak han visste at han ville tape, både i og utenfor rettslokalet.

Men like etter sniker Jean Louise seg inn på et møte på Tinghuset og ser både faren og Henry som aktive møtedeltakere i et borgerråd der de samme påstandene framføres til unisont bifall. Hun tvinges til å innse at alt hun har trodd på, alt hun har bygget sitt liv på, er snudd på hodet.

Rasisme som system
Bokas omdreiningspunkt er Jean Louises eksistensielle krise når faren dras ned fra pidestallen. Hun blir fysisk syk og vurderer å flykte og kutte alle bånd, men mangler samtidig evnen og viljen til å gjøre noe med uretten hun observerer, utover opphetete diskusjoner og klandring av sine nærmeste.

En av bokas sterkeste scener utspiller seg idet Jean Louise besøker Calpurnia for å tilby sin trøst og støtte etter at sistnevntes sønnesønn har kjørt uaktsomt og drept en forfyllet hvit mann, og med det pådratt seg en soleklar dødsdom lenge før retten er satt. Jean Louise ser med forferdelse at den voksende kløften mellom svarte og hvite også preger Calpurnias holdning til henne, og dreier samtalen til å handle om seg selv med spørsmål som «har du glemt meg (…) hva er det du gjør mot meg».

Jean Louises idealer og verdier kommer til kort. Men kanskje sier hennes tilkortkommenhet mer enn Sangfugl-Atticus heroiske kompromissløshet om den tilkortkommenheten som preget hvite, liberale krefter i denne perioden. I alle tilfeller skildrer denne boka rasisme som et samfunnssystem der undertrykkelse kamufleres som tradisjon og velgjørenhet, et system preget av uvitenhet og frykt for å miste privileger, et system en skikkelse som Jean Louise selv i høyeste grad er en del av.

Litteraturhistorien i nytt lys
Sett ut en vaktpost er en roman skrevet av en ung, åpenbart talentfull forfatter i startfasen av sin karriere. Samtidig kan man ikke stikke under stol at boka har svakheter som sannsynligvis ville blitt redigert bort under andre omstendigheter. Men de gode observasjonene, Lees skarpe blikk på sosiale mønstre og hennes musikalitet og humor når hun skildrer en oppvekst i sørstatene finnes også her. Historien er lettlest, men samtidig mer politisk og utfordrende enn Drep ikke en sangfugl.

Handlingen utspiller seg i etterdønningene av den viktige «Brown vs Board of Education-saken», der den føderale høyesteretten i 1954 erklærte at raseskillelovene i sør var grunnlovsstridige, noe sørstatene opplevde som en provokasjon og et overgrep mot tradisjoner og selvråderett - en problematikk ikke helt ugjenkjennelig i dagens USA.

Professor og kritiker John Keene i Vice går langt i å argumentere for at Sett ut en vaktpost vil bli stående som en viktig utgivelse og spør om man noen gang før har lest en ung sørstatsforfatter skildre så modig og utilslørt fra innsiden hvor stor rolle den intellektuelle hvite eliten og middelklassen spilte for å sikre fortsatt hvit politisk, sosial og økonomisk makt i sør.

Det er for tidlig å spå hvilken plass Sett ut en vaktpost vil få i litteraturhistorien. Og siste ord er sannsynligvis ikke sagt om Lees vurderingsevne og hvorvidt den i det hele tatt burde ha blitt gitt ut. Men fra nå av vil de to bøkene leses sammen, og de vil kaste nytt lys over hverandre.

Harper Lee: Sett ut en vaktpost

Fakta

Om forfatteren

Harper Lee (1926) er født i Monroeville, Alabama. Hennes hittil eneste roman, Drep ikke en sangfugl (1960), ble umiddelbart en bestselger, og hun har fått et utall litterære priser og utmerkelser. Romanen er blitt en klassiker og er solgt i over 30 millioner eksemplarer.

Medlemsblad

Portrett av Harper Lee