– "Vannet" handler om Erlendur og de andre drapsetterforskerne i Reykjavík-politiet. Denne gangen dreier det seg om et mystisk funn i en innsjø. Et skjelett blir funnet idet vannstanden i Kleifarvatn synker, og dette skjelettet er lenket fast til en russisk radiosender. Det viser seg at skjelettet har ligget der i over 30 år, og Erlendur starter møysommelig å nøste opp i saken. Boka har også en annen historie, om idealister som dro til Øst-Tyskland for å studere kommunismen på nært hold. Disse historiene blir etter hvert flettet sammen, og Indridason syr dette sammen på en meget kløktig måte. Jeg er stor fan av forfatteren, men synes likevel denne boka ble litt kjedelig, det går litt for sakte framover. Man kan likevel fortsatt glede seg over Indridasons person- og miljøbeskrivelser, som gjør at men lever seg inn i boka. Ok, men ikke opp mot hans beste bøker synes jeg.

– Dessverre var inntrykket mitt etter de første kapitlene at historien denne gang var kjedeligere. Men etter hvert så ble jeg likevel mer og mer opptatt av handlingen. Og selv om denne boka ikke er den som jeg har hatt mest utbytte av, så synes jeg den den tok seg opp etterhvert. Politikk er heller ikke min sterke side eller noe jeg interesserer meg så veldig for, så akkurat det kan nok også ha lagt en liten demper på interessen. Men kjærlighetshistorien fanget meg med sin tragiske utgang og spørsmålene som aldri ble besvart, og hvordan Tómas levde videre alene alle disse årene etterpå, også med hemmeligheten sin ... Samlet er alle historiene og gåtene sydd sammen på en dyktig måte, og forfatteren skriver troverdig og har gode kunnskaper og personbeskrivelser som gjør det lett å leve seg inn i handlingen. Det blir nok ikke lenge til jeg tar fatt på den femte boka både fordi jeg er spent på et nytt mysterium og ikke minst på grunn av at jeg er spent på hva som skjer videre med Eva Ling og også Erlendur selv og hans forhold til Valgerður...

– I forbindelse med målinger av den stadig synkende vannstanden i Keifarvatn, blir det gjort et likfunn. Til liket er det festet noe som viser seg å være et russisk overvåkningsapparat, og det er dessuten hull i likets kranium. Erlendur har gamle forsvinningssaker som spesialområde, og han blir umiddelbart interessert i å finne ut hva som er bakgrunnen for det som åpenbart ser ut som et mord. Mens etterforskningen pågår, får vi innblikk i noe som skjedde under den kalde krigen. Flere idealistiske islandske ungdommer studerte i Leipzig på 60-tallet, men oppholdet i en totalitær stat ble ikke helt som forutsatt. Noen forsvant mens andre ble utvist, og mistanken om angiveri tæret på studentenes samhold. Det viser seg at det er en forbindelse mellom det som skjedde i Leipzig og likfunnet. Hvem var mannen og hvorfor ble han drept? Den som forventer seg det store plottet vil nødvendigvis bli skuffet over Indridasons bøker. Det som gjør at jeg liker bøkene om Erlendur er mer person- og miljøskildringene, og hvor hans privatliv er vel så interessant som krim-delen av bøkene. Jeg synes dette er den beste av bøkene om Erlendur så langt!