– Hajime lever et godt liv, bedre enn de fleste, med en jobb han liker, en kone han elsker og to barn. Men han har aldri klart å glemme barndomsvenninnen Shimamoto, og når hun uventet dukker opp tvinges han til å revurdere hele livet sitt. Murakami er kjent for sine eksistensielle, surrealistiske romaner, og denne føyer seg pent inn i rekka. Her stilles det mange spørsmål om livet og lykken, og det er mange gåter som vi aldri får svar på. Handlingen er ikke spesielt actionfylt, det er et stille drama vi får servert her. Men det beste med boka er hvordan den er skrevet. Murakami skaper de mest stemningsfulle bildene og beskrivelsene jeg vet om, og det er dem som gjør boka virkelig interessant.

– Hajime er hovedpersonen her. Hans liv er fasademessig svært vellykket, men en savnet barndomsvenninne vender tilbake i hans liv og gjør det mer komplisert. Shimamoto, som hun heter, dukker stadig vekk opp i baren hans. De to finner tilbake den kontakten de engang hadde, men det foregår på hennes premisser. Han venter, hun styrer. Og hun vil ikke slippe ham helt innpå seg. Dette er et gjennomgående tema; hvor nær er man villig til å slippe andre mennesker? Shimamoto forsvinner like brått som hun dukket opp, Hajime forsømmer sitt ekteskap, forholdet til hans kone skranter. Og like hemmelighetsfull som Shimamoto, er Murakamis fortellerstil. Dette gjør boken til en av mine favoritter. Dens stemning er særegen, og gjør den til en opplevelse. Anbefales.

– Hvordan virker valgene vi tar inn på vårt eget og andres liv? Tematikken er velkjent. Kan man, bare ved å leve sitt eget liv, ødelegge livet til et annet menneske? Hajime, en vellykket far, ektemann og forretningsmann i førtiårene, hvis last i livet det var å være enebarn, møter igjen sin barndoms hjertevenninne Shimamoto. Kan han skrive historien deres om igjen? Hva vil i så fall konsekvensene av dette være for den mannen han er i dag? Og hvor mange nye feilgrep er Hajime villig til å begå, for å rette opp de tidligere? Som alltid i Murakamis bøker, må både hovedperson og leser forholde seg til flere lag, eller flere ulike "virkeligheter". Men dette er en ualminnelig varm, lavmælt og ikke minst realistisk bok til forfatteren å være. Anbefales.

– Dette er en god bok, vel verdt å lese. Skrivestilen til Murakami er stort sett nokså nøktern, fortellingen er god. Det er livsvisdom mellom permene i denne korte boka, godt sammenblandet med en spennende historie og noen små humoristiske innslag. Boka er på sett og vis nokså eksistensiell, mye av temaene som blir tatt opp er valg, hvilket liv det er ment en skal leve, tilfredshet og utilfredshet osv. Hovedpersonen i boka er ikke noe moralsk glansbilde akkurat, og her ligger noe av bokas styrke: Hans vakling, hans erkjennelser, hans valg og hans kvaler beskrives på en troverdig måte. Alt i alt er dette en lesbar bok, ikke et klassisk stykke litteratur kanskje, men en bok man er fornøyd med å ha lest.