Det mørke Tyskland
ei reise blant høgreekstremistar
«Dypvik fremstår som en nysgjerrig og nøkternt observerende journalist, mer interessert i å høre hva intervjuobjektene har på hjertet enn å fordømme dem moralsk. Hennes sympatiske stil kan minne om dokumentarfilmskaper Louis Theroux.»
Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende
Djup politisk polarisering i Tyskland
I 2020 slo det tyske tryggingspolitiet fast at høgreekstremisme er det største trugsmålet mot tryggleiken i landet. Europas mest folkerike stat opplever djup politisk polarisering i kjølvatnet av den store flyktningkrisa i 2015, då Tyskland tok imot ein million syriske flyktningar.
Les merLogg inn for å se din bonus
Djup politisk polarisering i Tyskland
I 2020 slo det tyske tryggingspolitiet fast at høgreekstremisme er det største trugsmålet mot tryggleiken i landet. Europas mest folkerike stat opplever djup politisk polarisering i kjølvatnet av den store flyktningkrisa i 2015, då Tyskland tok imot ein million syriske flyktningar.
2015 var også startåret for partiet AfDs framgang. AfD (Alternative für Deutschland) er høgrepopulistisk, islamfiendtleg og delvis høgreekstremt. For første gong sidan krigen har eit ytre høgre-parti plass i den tyske Forbundsdagen. I 2019 vart den tyske regjeringspartipolitikaren Walter Lübcke brutalt drepen av høgreekstreme.
Kva i alle dagar er det som skjer i Tyskland?
I Det mørke Tyskland tek Astrid Sverresdotter Dypvik lesaren med på ei reise inn i dei høgreekstreme miljøa i Tyskland. Ho fortel kven dei er, kva dei står for og korleis dei har klart å bli så sterke. Lesaren møter Pegida-demonstrantar, blir med på folkemøte i fjellområdet Erzgebirge, der AfD er det største partiet, på konservative møte i dei fasjonable delane av Vest-Berlin og på politiske vekkingsmøte der den omstridde politikaren Björn Höcke møter sin tilhengarskare.
Det mørke Tyskland er ei forteljing om politisk polarisering, internettradikalisering, om skrikande sosiale forskjellar, men også om politisk mot.
Detaljer
- Forlag
- Samlaget
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Nynorsk
- Sider
- 248
- ISBN
- 9788234004353
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2021
- Originaltittel
- Det mørke Tyskland
- Format
- 21 x 14 cm
Om forfattaren
Astrid Sverresdotter Dypvik (f. 1977) er journalist og historikar. Ho er redaktør i Syn og Segn og har tidlegare arbeidd i Nationen, Morgenbladet, Klassekampen og Dag og Tid. Dypvik har òg skrive bøkene Det var DDR. Forteljingar om eit nedlagt land (2012) og Berlinhistorier. Kald krig i den delte byen (2017).
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herBla i boka
Anmeldelser
«Dypvik fremstår som en nysgjerrig og nøkternt observerende journalist, mer interessert i å høre hva intervjuobjektene har på hjertet enn å fordømme dem moralsk. Hennes sympatiske stil kan minne om dokumentarfilmskaper Louis Theroux.»
Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende
«Noe av det mest skremmende i boka er at mye at det som ble sett på som ekstremistisk for noen år siden er blitt stuereint, i et Tyskland som etter krigen kvittet seg med sitt mørkebrune stempel. (...) Den setter fokus på en farlig utvikling vi også ser her i Norge, og ikke minst viser den at demokratiet ikke er noe vi kan ta for gitt.»
Jan-Erik Smilden, Dagbladet
«Alt dette er av betydelig interesse for hele Europa, Norge inkludert, og det er all grunn til å ønske velkommen en velskrevet bok som bidrar til å øke vår kunnskap om det moderne Tyskland.»
Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad
«Med en kombinasjon av enkle språklige virkemidler og komplisert arbeid med å få kilder direkte i tale, får «Det mørke Tyskland» fram hvor skjult ekstremismen utvikler seg. Dypviks bok gir en imponerende oversikt over et komplekst felt.»
Tom Egil Hverven, Klassekampen
«Mørkare thriller frå verkelegheita er knapt mogleg å oppdrive»
Emil André Erstad, Vårt Land
«Hva skjer i Tyskland, Europas største stat med 83 millioner innbyggere? Det er det kanskje viktigere å finne ut av enn på lang tid, og Astrid Sverresdotter Dypviks nye bok [...] gir et innsiktsfullt blikk i det hun kaller det mørke Tyskland.»
Per E. Hem, Morgenbladet