– Jeg var ikke klar over at Norge hadde en såpass rik hiphop-tradisjon før jeg begynte å lese denne boka - menn her er de samlet, fra den spede begynnelsen med beat street-filmen i 1984 og opp til og med Ravi og Sidebrok i 2004. Boka er forsynt med en rik "diskografi" over det som har blitt utgitt av norsk hiphop de siste 20 åra, samt en liste over 100 hiphop-øyeblikk. Dessuten har den masse bilder av de fleste rapperne, samt en presentasjon av hver og en av dem. Rapperne har kommet til orde gjennom gamle intervjuer, der de pompøse uttalelsen aldri er langt unna, men også gjennom nyere uttalelser, der de ofte ser tilbake på hvordan rappens situasjon i Norge har endra seg i årenes løp. Et solid stykke researcharbeid ligger bak denne boka som har blitt en imponerende dokumentasjon over norsk hiphop og rap.

– HipHop'en har vært i Norge i litt over 20 år, og har gått fra å være en undergrunnskultur til å bli respektert som en fullverdig sjanger innen musikkbransjen. I disse dager dukker det opp flere artister om gjør det sterkt med HipHop inspirert musikk. Forfatter Øyvind Holen kommer til bunns i musikkstilens utvikling i denne boken. Ved å utføre utallige intervjuer med personer som har vært med fra starten, samt mange som har kommet med i løpet av tidens løp, gir forfatteren leseren et svært godt innblikk i musikkstilens problematiske fremvekst. Dette er en svært god og interessant bok for deg som er opptatt av musikkhistorie i Norge. HipHop er ikke bare musikk, men det er på mange måter en livsstil, noe man får forståelse får når man leser intervjuene i denne boken. HipHop er et fenomen som har kommet for å bli. Anbefales!

– Dette er en bra bok synes jeg. Den gir et meget grundig innblikk i hiphopens historie i Norge. Den gir en fyldig presentasjon av hiphop-norge i 2005, og tar opp aktuelle problemstillinger i egne kapitler. Boken er godt skrevet, Holen kan sakene sine og det er tydelig at han har et levende forhold til hiphop også. Boken inneholder også en oversikt over norske raputgivelser. Boken er godt illustrert, mange finfine bilder i både svart/hvitt og farger. Spesielt er bildet der nesten hele hiphop-norge er samlet pent. Jeg likte denne boken veldig godt. Det meste som står her visste jeg fra før, men her er absolutt anekdoter og bakgrunnsinformasjon som jeg (og sikkert andre også) ikke visste. Anbefales til alle med interesse for hiphop!

– Denne boka var nødvendig. Hiphop er i dag en av de raskest voksende subkulturene i Norge, og internasjonalt har hiphop/rapp for lengst tatt over pop-tronen. Det er en ung sjanger, særlig her i landet, og "Hiphop-hoder" gir et solid overblikk over norsk hiphophistorie fra den legendariske breakdance-filmen "Beat Street" hadde premiere, til dagens rapp-eksplosjon, fra Tungtvann i nord til Dirty Oppland. Foreløpig er dette det definitive populæroppslagsverket om norsk hiphop, og den kommer nok også til å beholde den statusen en god stund til. "Hiphop-hoder" gnistrer av engasjement og kjærlighet til musikken, og er skrevet på et lett tilgjengelig, folkelig språk.

– Dette er en slags "who's who-presentasjon" av norsk hiphop. Boken gir et kronologisk og bibliografisk bilde av norsk hiphop siden 1980-tallet (Beat street) til dagens hiphop scene (bygde rap). Boken er godt og grundig skrevet, og selv en gammel hiphop'er som meg plukker opp smådetaljer jeg ikke visste (at Ståle Stiiil ikke laga "Pizzafyll" f.eks. hehe).
Informasjonen i boken baserer seg stort sett på samtaler, intervjuer forfatteren har gjennomført eller sakset fra aviser og liknende, og kan til tider være preget av subjektive meninger. Men sånn må det nødvendigvis bli, og plager ikke meg. Boken er pent innbundet, veldig oversiktlig og "luftig" og fortjener en hedersplass i alle med interesse for norsk rap og norsk musikk generelt. God lesing!

– Øyvind Holens "hiphop-hoder" er en svært grundig omvisning i det norske hiphop-landskap. Hole nøyer seg ikke med tydlige linjene, det man må vite for å få et innblikk i kulturen. Nei, Holes beretning foregår i et én-til-én-forhold. Forfatteren har saumfart miljøet, snudd på hver eneste stein og utelatt svært lite i boka si. Men til tross for at boka er usedvanlig minutiøs og langdryg, er den gull verdt dersom man faktisk ønsker informasjon om de norske hiphop-hodene. Hole kan virke litt servil, mye går på artistenes egne premisser. Det er lite kristisk oppsøkende journalistikk å spore mellom permen, dersom vi ser bort ifra et lite kapittel om floppene, de som aldri ble populære. Språklig befinner boka seg et sted på midtre del av stammen. Man kan peke og le av norsk hiphop fordi den er pregløs og full av plagieringer, men det er de facto et miljø som vokser i volum, både på utøver- og tilhengersiden. For deg som som ønsker en statusrapport er dette et uunnværlig dokument