De barskeste polarheltene kunne uttrykke de varmeste følelser for sin utkårede. Det beviser ikke minst den engelske polfareren Robert Scott i sine dagboksnotater og brev til sin kjære Kathleen. Hun var en helt spesiell kvinne, en vagabond som levde et liv der ingenting bandt henne til noe eller noen. Beundrerne var mange, men det var noe helt spesielt med Scott. Han var et ekte mannfolk – a rock! De giftet seg og fikk en sønn. Da Scott forlot England for sin sydpolekspedisjon, var sønnen ti måneder, og Scott visste ikke om han noen gang ville se verken Peter eller Kathleen igjen. De mange brevene mellom dem er full av glød og kjærlighet. Scotts ekspedisjon endte fatalt, og Kathleen får ikke vite om mannens død før det har gått nesten ett år. Da er hun på vei for å møte ham i New Zealand. På et skip mellom California og Tahiti får hun overrakt et telegram med dødsbudskapet. Knekker hun sammen? Hun beholder i hvert fall masken der og da og svarer «Oh, well, never mind, I expected that».

Lang tids fravær
Fritjof Nansen reiste fra sin Eva og datteren Liv med polarskuta Fram. Nordpolen var målet, og planen var at skuta skulle fryse inne i isen og drive nordover. Det var uvisst hvor lang tid han ville være borte. Og om han i det hele tatt kom hjem igjen. Brevene mellom dem er glødende. Fritjof skriver til sin Evapadde: «Jeg tenker på Dig dag og nat, ser på billederne Dine og blir så myg og blöt om hjertet, og glæder mig så til at komme tilbage til Dig igjen, mit liv og min hele tanke, å hvor blir det ikke ubeskrivelig deilig.»

Dette er hentet fra brevet på 21 sider som han skrev rett før Fram seiler i retning mot Nordøstpassasjen og blir atskilt fra omverdenen. Boka gjengir deler fra en rekke brev, og de forteller at det ikke var bare lett å reise hjemmefra, til tross for at man het Fritjof Nansen. Men oppgaven som ventet der ute var for stor, og selv om han gråter av lengsel, er han også tilfreds med sitt ekspedisjonsliv. Det går hele tre år før Eva hører fra sin mann igjen.

Det tøffe fangstlivet
Nansen kom lenger nord enn noen andre før ham. To år etter vil Salomon August Andrée nå Nordpolen sammen med Knut Frænkel og Nils Strindberg. Sistnevnte er nyforelsket og forlater sin Anna med rennende tårer. De skal bruke luftballong, men «Ørnen» havarer etter 65 timer, langt fra Nordpolen, og mennene må la seg drive med isen. Nils skrev mange brev til Anna, ett av dem slapp han ned på isen fra ballongen. Han gledet seg til hjemkomsten, men den skjer aldri. Alle tre blir funnet døde på Kvitøya mange år senere.

Boka har historier om de kjente polarheltene, men den handler også om fangstfolk og andre eventyrere. Den handler om Hansine som fulgte sin kjæreste til et liv i fangsthytte på Svalbard. Hun hadde med seg sin datter og fikk et barn til under oppholdet. Hun syntes de hadde det mye bedre enn folk på fastlandet. Og du kan lese om Ejnar og Ivar som må tilbringe mye tid utenfor folkeskikken, på Grønland. Vil de noen gang møte kvinner igjen? Heldigvis har de med seg et postkort med bilde av 53 kvinner. De gir dem navn og historier å leve seg inn i. Og blir sjalu på hverandre …

Sigri Sandberg har samlet unike kjærlighetshistorier og varme tidsbilder fra kalde strøk i perioden 1884–1949. Det er fin lesning!