Sjelden er biologi og poesi nærmere hverandre enn når svarttrosten synger, og det er all grunn til å beundre den smarte kjøttmeisen som tar i bruk mange smarte metoder for å skaffe seg mat. Stæren kan lære å prate, og den lille blåmeisen er tøff som en ilter terrier. Boka Nære fugler beskriver fuglene på en måte som vil berøre deg. Er du glad i fjærballene fra før, vil hjerterøttene varmes ytterligere. Nære fugler er proppfull av sjarme – en annerledes fuglebok. 

Våre nærmeste
Nære fugler er laget av folk som elsker fugler. Mats og Åsa Ottosson har skrevet teksten. Roine Magnusson har tatt de unike bildene. Boka er ikke en fuglehåndbok som lærer deg å skille arter, men heller en hyllest til de fuglene vi har i vår nærhet. Nyttig kunnskap og pussige historier ledsager bildene som du får lyst til å klippe ut av boka og henge på veggen. 

Hvorfor har menneskene alltid vært fascinert av fugler? Kanskje er det fordi det er disse dyrene vi ser oftest? Vi kan oppleve ulike arter bare vi stikker nesa utenfor døra. Fuglene er der, de kjekler, flørter og mater ungene ganske så åpenlyst for oss. Trofaste kommer de til fuglemateren i vinterkulda – de er nærmest som våre venner å regne. Og vi fascineres av deres skjønnhet og fargespillet i fjærdrakten. Vi blir betatt av blåmeisens knallblå flekk på hodet, kongeørnas majestetiske framtoning når den ligger på lufta, og det fins knapt noe søtere enn en rødstrupe som modig og ivrig tripper rundt deg. For ikke å snakke om følelsen når du våkner en tidlig vårmorgen til intens fuglesang. Sangen er imidlertid så kompleks at den overgår vår evne til å oppfatte. Kun når man tar den opp og spiller av i langsomt tempo, oppdager man nyansene, kan vi lese. 

Luftens baroner
Forfatterne gir uttrykk for ektefølt begeistring over artenes egenskaper. For eksempel trekkfuglenes lange reise to ganger i året, som dobbeltbekkasinens ferd fra skandinavisk høyfjell og helt til Kongo. Uten mellomlanding! Eller hvor ofte fuglekongen på fem små gram må spise. Omtrent konstant, skal den opprettholde kroppsvekten. Noen fugler holder seg mye på bakken, mens andre holder seg i lufta nesten hele tiden. Tårnseileren spiser, drikker og parer seg i lufta. Det er kanskje det som imponerer oss mest, at enkelte fugler ser ut til å holde seg på vingene i dagevis, de flyr lett og effektivt. De beste flygerne har såkalt lav vingebelastning. Fregattfuglene har dette, med vingespenn på over to meter og kroppsvekt på bare 1,5 kilo. 

Fuglenes evne til å fly er nærmest ikke til å fatte for oss mennesker. Det er altså ikke uten grunn at så mange mennesker stopper opp og lar seg bergta av fuglene. De gir oss innsikt og samhørighet i naturens storhet.