Løvekvinnen

Presentert av Jan Zahl

• Den totale annerledeshet - les intervju med Erik Fosnes Hansen
• Barnet lever - les utdrag fra Løvekvinnen
• En stor begivenhet - les redaktørens anbefaling

Eva Arctander kommer til verden under et blafrende nordlys et sted i Norge en stjerneklar vinternatt i 1912. Hennes unge mor, Ruth, dør i barsel, og tilbake i de blodige lakenene ligger et syn verken legen eller fru apoteker Birgerson noensinne har sett før: Foran dem ligger et skrikende pikebarn kledd i lang, lys pels.

Den sønderknuste barnefarens første reaksjon er at barnet må være en røyskatt som umulig kan være levende. Den aldrende stasjonsmester Arctander vil ikke se jentungen. Han ber apotekerfruen bære hårbylten vekk.

Freak show
Slik begynner Erik Fosnes Hansens roman om løvekvinnen Eva Arctander. Og selv om de som er til stede under den dramatiske fødselen i det lengste håper at de lange, lyse hårene skal falle av, at naturen bare har spilt den lille kroppen et midlertidig puss, så skjer ikke det. Ikke kan jentungen skjules for omverdenen for evig heller. Dermed må Eva og hennes nærmeste lære seg å leve med at hun skiller seg så radikalt ut fra alle andre mennesker at det knapt er mulig å forestille seg for oss andre hårløse.

"... en spennende, rørende og gripende historie"

For hvordan skal man forholde seg til et menneske med pels, et menneske det er umulig å ikke stirre på, uansett hvor godt oppdratt man måtte være? Og hva foregår inne i hodet til den som er gjenstand for alle de stirrende øynene? Hva tenker kvinnen med skjegg i det omreisende sirkuset, som både kan by på verdens lengste mann og et par siamesiske tvillinger?

"Dermed er ikke historien om løvekvinnen
noen ren eller ukomplisert tragedie"

Original og klassisk
Flere ganger gjør det vondt å lese om Eva Arctander og hennes skjebne. Men samtidig nyanserer Fosnes Hansen bildet av freaken. For om det kan være synd om den som skiller seg ut og mobbes, trenger hun ikke bare være snill og god. Og om mange kan tenke på henne som en stakkar, skulle de bare visst at den pelskledte selv kan oppfatte seg som høyerestående enn de som ikke har hennes evner, hennes dannelse, hennes språksans og sangstemmen hun har arvet fra sin mor.