Livsreisen

«Jeg skriver mot mørket i verden», sa forfatteren Auður Ava Ólafsdóttir da hun mottok Nordisk råds litteraturpris i 2018. 

Internasjonalt gjennombrudd 
«Jeg er kanskje litt som den lille piken med svovelstikken – i entall. Der hver bok er en svovelstikke i kampen mot mørket i verden,» sier hun. I gjennombruddsromanen Stiklingen blir vi med på en reise til en forfallen rosehage i Sør-Europa med tre sjeldne rosestiklinger i bagasjen. Stiklingene er av arten 'hvit rosa candida', kalt åttebladsrose. Rosestiklingene har hovedpersonen, islandske Lobbi, fra sin mors drivhus, der hun mot alle odds dyrket fram de mest fantastiske blomster. Hun døde brått i en bilulykke og etterlot et stort tomrom i familien. 

Flukt og oppdagelsesreise 
Den unge hovedpersonen vokste praktisk talt opp i morens drivhus, der han ved et uhell selv sår spiren til et nytt liv. Den korte, heftige nattestunden han deler med Anna der i drivhuset, skal resultere i en ny, liten ledsager på hans livsreise. 

«Ólafsdóttirs spesialitet er de små reisene vi foretar oss for å redde oss selv og dem vi har kjær. Hun er hjertets fremste kartograf.»

Sjón

Lobbi, som nok er som en stikling selv, unngår presset fra faren om å studere ved å ta seg jobb i en gammel klosterhage sør i Europa. «Det fins ingen framtid i roser for en ung mann i dagens samfunn,»  sier faren. Men sønnen vil ut i verden og se hva den har i vente for ham, og det eneste han kan tenke seg å drive med, er roser. 

Spiren
Klosterets gamle hage blir hans tilfluktssted. Den skal gjenskapes i sin fordums prakt, og rosestiklingene han har med seg fra Island, knytter livet han reiser fra sammen med det nye. Men det er ikke bare faren den unge islendingen reiser bort fra. Han etterlater også Anna og datteren på Island. Da Anna kommer til ham i klosterhagen og ber ham ta seg av datteren en periode, skjer det noe. De store spørsmålene i livet trer fram i alle de hverdagslige gjøremålene, stellet av datteren og arbeidet med rosehagen. 

Varmt, klokt og sjarmerende
Stiklingen er varm, klok og sjarmerende om kjærlighet og frykt. Den tar oss med på en reise mot større innsikt, både i seg selv og verden rundt. Gartnerfilosofien fra Lobbis mor går som en rød tråd i boka: for å gro trenger man litt omsorg, og mest av alt, tid. Da kan alt vokse, både roser, mennesker og kjærlighet.