Meny

Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen

roman

Serie: Bjørn Hansen 3

Ingen andre kan vel skrive like florlett om blytunge temaer som kristendom, fortapelse, eksistensialisme og soning. Dag Solstads siste bok er en fulladet litterær energibombe!

, VG Terningkast 6
Bjørn Hansen, 77 år, en olding nærmest, bor alene i en ettroms leilighet på Grønland. Nyheter interesserer ham ikke lenger. I frykt for å gå glipp av dødens alvor, griper han til sine himmelske forestillinger og samtaler med dem som har gått foran ham. Les mer
Vår pris
332,-
Spar
47,-

Veil. pris: 379,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Innbundet
Legg i Legg i ønskeliste
Hovedbok i Bokklubben Nye Bøker
Utsendelsesuke: 45. Avbestillingsfrist: 23. oktober
Vår pris: 332,-
Spar: 47,-

Veil. pris: 379,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Hovedbok i Bokklubben Nye Bøker
Utsendelsesuke: 45. Avbestillingsfrist: 23. oktober

Om boka

Presentert av Erlend Sørskaar

Mesterens mesterverk

Uten noen form for forvarsel står Bjørn Hansens svigerdatter en dag på døra sammen med Bjørn Hansens barnebarn, Wiggo. Bjørn Hansen har aldri tidligere møtt barnebarnet sitt, og nå har Wiggo blitt 20 år og skal flytte til Oslo for å studere litteratur. Ikke bare skal han flytte til Oslo, svigerdatteren har bestemt at Wiggo skal bo hos sin bestefar. 

«Dette er en virtuos og gripende roman.»

Jan Askelund, Stavanger Aftenblad, terningkast 6

Fallet
Bjørn Hansen er 77 år gammel, nærmest en olding i egne øyne. Han lever et stille og tilbaketrukket liv alene i en ettroms leilighet på Grønland i Oslo. Det vil si ikke helt alene, han er omgitt av verdenslitteratur hvor han enn snur seg i den lille leiligheten. Men dagene leves i ensomhet, uten forstyrrelser fra tv, internett og aviser. Han er kommet til et stadium i livet der han er blitt bevisst på at han en gang skal dø. Ikke akkurat nå, men kroppen er så smått i gang med å forlate sjelen, og det gir rom for refleksjoner hos den aldrende Bjørn Hansen. Han ser tilbake på et liv preget av en bestemt hendelse som har definert hele hans tilværelse siden da. Mens han jobbet som kemner i Kongsberg, iscenesatte han en ulykke på seg selv, og ved hjelp av en falsk legeattest ble han erklært lam og fikk dermed en tilværelse i rullestol som uføretrygdet. Helt til iscenesettelsen ble oppdaget. Ikke bare resulterte trygdemisbruket i flere års fengselsstraff, avsløringen medførte selvsagt også et stort sosialt fall. 

«Til alle dere som holder Dag Solstad som en av de største europeiske romanforfatterne etter krigen, og som elsker det steile språket hans og hans eksplosivt tørre humor: Herregud, som dere kan glede dere! Til alle dere andre: Er dere sikre på at dere ikke går glipp av noe?»

Trond Haugen, Dagsavisen

En stille tilværelse
Årene etter har han levd mer eller mindre i total isolasjon, pensjonisttilværelsen er blitt en ventetilværelse. Årene har vært et liv sammen med bøkene, verdenslitteraturen og ikke minst sine egne indre samtaler og refleksjoner rundt livet og samtiden som omgir ham. Som pensjonist tilbringer han dagene vandrende rundt i byen, hvis han ikke utnytter honnørbilletten på trikken til det maksimale. Ved å planlegge bra er det mulig å ta trikken i en og en halv time på en og samme honnørbillett, og slik får Bjørn Hansen dagene til å gå, til halv pris. 

Gamle venner fra tiden på Kongsberg har ingen kontakt med. Ikke sin egen sønn og hans familie heller. Etter sitt store fall har han bare sett sønnen en gang, bortsett fra det har han levd alene. Helt til sønnesønnen står på døra. 

Endring og glede
Med det kommer det et nytt element inn i livet til Bjørn Hansen. Livet i ettromsleiligheten skal aldri mer bli det samme. Hele Bjørn Hansens tilværelse blir endret totalt og består omsider av noe annet enn bare å vente på det uunngåelige. Barnebarnet bringer vitalitet inn i livet hans, og endelig møter Bjørn Hansen en som setter pris på hans opprørske handlinger. Barnebarnets nærvær bringer intet mindre enn glede inn i Bjørn Hansens liv, og det er noe som ikke har inntruffet spesielt ofte. På vei inn i alderdommens siste fase er Bjørn Hansen i ferd med å finne en ny tilhørighet nå når de indre samtalene etter hvert avløses av ekte samtaler med hans egen sønnesønn. 

Så får Wiggo en kjæreste på studiet, til å begynne med til Bjørn Hansens store glede, men akkurat dét skal vise seg ikke å vare ...  

«Vær trygg på at bokas burleske klimaks vil bli stående klart og tydelig blant Solstads ypperste iscenesettelser.»

Jon Rognlien, Dagbladet, terningkast 6

Fakta

Medlemsblad

En av de største

En av de største

Dag Solstad. Foto: Baard Henriksen

«Solstad er antagelig den mest eminente nålevende romanforfatteren i Norge,» skriver James Wood i The New Yorker. Det har han nok rett i. 

I år er det 50 år siden Dag Solstad debuterte som romanforfatter. Få andre, om noen, har skildret den norske samtiden bedre enn ham i disse årene. Hele tiden til stor anerkjennelse her hjemme. Dag Solstad er en vi alle har et forhold til, nær sagt uavhengig av om man har lest bøkene hans eller ikke. Men så har det skjedd noe, de siste årene har nemlig også det internasjonale publikummet virkelig oppdaget Dag Solstad. 

Internasjonal suksess 
Ikke bare er bøkene hans oversatt til hele 38 forskjellige språk, stadig flere omtaler ham som en av de virkelig store og viktige samtidsforfatterne i verden i dag. The New Yorkers legendariske anmelder, James Woods, mener Solstad er den mest eminente nålevende romanforfatteren i Norge. Den amerikanske forfatteren Lydia Davis har lært seg norsk for å lese ham på originalspråket, og både engelske og tyske aviser hyller for tiden Solstads forfatterskap. Han nevnes stadig vekk i spekulasjonene før Nobels litteraturpris utdeles. Det er rett og slett et  forfatterskap som må leses! 

Vår venn, Bjørn Hansen
Hovedpersonene i Dag Solstads romaner har det ofte med å være på alder med Solstad selv, trofaste lesere har fulgt hans hovedpersoner fra unge menn, via voksne og deretter middelaldrende menn, før han nå er kommet til å gi oss historien om den 77 år gamle Bjørn Hansen, som Solstad selv sier: en olding på 77 år, som nå forbereder seg på å skulle dø. 

«Jeg hadde bestemt meg for at det skulle handle om døden på en eller annen måte, en avslutning på livet, det er jo døden, jeg hadde jo tenkt å gjøre det gjennom en litterær skikkelse jeg hadde jobbet med tidligere, en hovedperson i en av mine  romaner. Og da var det nesten at Bjørn Hansen pekte seg ut, faktisk.» 

Den alvorligste livsfasen
Slik forklarer Solstad selv valget av hovedperson for denne romanen. Han følte selv at noe manglet i forfatterskapet, og til Klassekampen forklarer han boka slik: 

«Fordi jeg ikke har skrevet om den siste og mest alvorlige livsfasen av dem alle. Det lå vel i kortene at jeg har tenkt en del på det. Det er gått en del år siden jeg skrev forrige roman. Jeg vet ikke om jeg egentlig hadde avsluttet forfatterskapet, men jeg hadde vel tenkt at kommer det ikke flere bøker, så hadde ikke det vært en katastrofe. Men jeg følte at noe manglet». 

Mangler sin like i samtidslitteraturen
Til det er å si at vi er svært mange som setter pris på at forfatterskapet ikke var helt avsluttet. 

«Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen viser en forfatter som stadig makter å følge med, stille seg på siden av kulturen og motsette seg det han misliker, i et språk som mangler sin like i norsk samtidslitteratur.» 

Tom Egil Hverven, Klassekampen 

 

Utdrag

Om forfatteren

Dag Solstad (f. 1941 i Sandefjord) debuterte med novellesamlingen Spiraler i 1965 og har siden vært en av landets mest markante forfattere. Han har fått Kritikerprisen tre ganger, og i 1989 mottok han Nordisk råds litteraturpris for Roman 1987. Han har også mottatt blant annet Doblougprisen, Språklig samlings litteraturpris, Aschehougprisen, Gyldendalprisen, Brageprisen og Brages hederspris. 

Anmeldelser

Ingen andre kan vel skrive like florlett om blytunge temaer som kristendom, fortapelse, eksistensialisme og soning. Dag Solstads siste bok er en fulladet litterær energibombe!

, VG Terningkast 6

Vær trygg på at bokas burleske klimaks vil bli stående klart og tydelig blant Solstads ypperste iscenesettelser.

, Dagbladet Terningkast 6

Til alle dere som holder Dag Solstad som en av de største europeiske romanforfatterne etter krigen, og som elsker det steile språket hans og hans eksplosivt tørre humor: Herregud, som dere kan glede dere! Til alle dere andre: Er dere sikre på at dere ikke går glipp av noe?

, Dagsavisen

Vil man ha et panoramainntrykk av hva som har skjedd i norsk litteratur gjennom de siste femti år, må man ta for seg de på alle vis store forfatterskapene til Kjartan Fløgstad og Dag Solstad. (...) Dette er en virtuos og gripende roman.

, Stavanger Aftenblad Terningkast 6

[Boka] er i alle fall utrolig morsom, det er nesten rart å skrive det, for den er så tørr, så veldig solstadsk, så typisk for dette forfatterskapet ... Leseren går både underholdt og kanskje litt klokere fra godstolen under leselampen og tenker at Solstad, jo, han er jammen en fin forfatter

, Fædrelandsvennen Terningkast 5

Flere trekk ved 'Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen' er litt overraskende til å være en Solstad-roman, samtidig som den på flere måter er erkesolstadsk.

, Adresseavisen Terningkast 5

Dag Solstad har skrive ei lysande avslutning på soga om Bjørn Hansen.

, Dag og Tid

Den amerikanske kritikeren James Wood sa på Litteraturhuset for noen år siden at han misunte oss å kunne lese Knut Hamsun på originalspråket. Det har han nok rett i, men det er først når jeg leser Dag Solstad at jeg får den sterkeste følelsen av å være privilegert som lesende nordmann.

, Vårt Land

... en utrolig vittig, minimalistisk opprørsroman, der Dag Solstad nok en gang leverer et forstandig forsvar for litteraturens rett til å eksistere i seg selv.

, Bergens Tidende Terningkast 5