«Opplevelsen av flyvende ørner over skjærgård, fjell og vidder er et sunnhetstegn for norsk natur. Et tegn på at vi ennå har rikdommer og kvaliteter i våre omgivelser som resten av Europa er i ferd med å miste.»
Fra boka Ørn (1978).

Fra å være nesten utryddet i norsk natur, har havørnbestanden tatt seg opp etter fredningen i 1968. I Norge er det nå ca 4000 hekkende par. Og akkurat denne positive utviklingen, at det virkelig nytter, er det som har inspirert Gunnar Myklebust til å lære mulig om havørna, samt å skrive denne boka. Her kan du bli med til reiret og lese om ørnas hverdagsliv, atferd, myter og folketro. Og litt om kongeørna og andre rovfugler. Dette er en givende og lesverdig bok for deg som er interessert i fugler, og som vil ha mer kunnskaper enn det fugleguider og andre oversikter gir.

På besøk til ørnemannen
Gunnar Myklebust er journalist og forfatter. Han er interessert i natur og fugler, men han er ikke ornitolog. Derfor måtte han ha med en hjelpemann, nemlig selveste ørnemannen Alv Ottar Folkestad på Sunnmøre. Ingen nordmann har levd tettere på ørna enn ham og kan peke ut reir i alle retninger så og si fra stuevinduet. Det Folkestad ikke kan om ørn, er ikke verdt å vite.

Ørna var blant flere arter som ble utsatt for systematisk utrydding på 1700- og 1800-tallet. Man trodde at det ble mer småvilt å jakte på for mennesker hvis bare rovdyra forsvant. Enkelte plasser hadde nordmenn attpåtil metoder der de fanget ørn med bare hendene, noe som vekte oppsikt i Europa. Vingene ble brukt som sopelimer ...

Det ble betalt skuddpremie for drepte rovdyr, en viktig inntektskilde for mange. I 1845 ga Stortinget klarsignalet for det som ble en hundre år lang kampanje for utrydding av rovdyr i landet, kan vi lese. Man visste ikke bedre, og trodde naturen var skapt for menneskene. Selv foreningen Dyrenes beskyttelse støttet loven!

Gamle ørn
En venninne kaller meg gamle ørn, og jeg har tenkt at det er fordi vi har kjent hverandre veldig lenge. Men ørner kan faktisk bli gamle. En havørn kan i hvert fall bli over 40 år, det samme gjelder for kongeørna. Den bruker flere år på å bli kjønnsmoden og har kull med maks to unger. Ørna ser åtte ganger så langt som mennesker og er mer som en gribb enn et rovdyr på jakt. Havørna spiser for det meste åtsler og svake dyr som ikke ville ha greid seg. Altså er den ingen stor trussel for dyr på beite og vilt. Fisk utgjør 70 % av det havørna spiser.

Boka forteller om artens atferd, at den kan leve med andre fuglearter innpå seg, så lenge de spiser av et annet matfat, og at ørnene har ulik personlighet. Er du på havet og slenger fisk til den samme ørna, vil den kjenne deg igjen og sitte og vente på deg. Du kan lese historien fra 1932 om den tre år gamle jentungen på Leka som folk trodde ble tatt av ørn. Hun ble funnet høyt oppe på en fjellhylle. I senere tid har man kommet fram til at en ørn ikke kan løfte noe så tungt, knapt et spedbarn.

Og hva har roterende vindmøller å si for lokale bestander? Hittil har 100 ørner på Smøla gått med i runddansen. Mer bekymringsfullt er utvikling av næringsdyr i havet. Mindre plankton gir færre fisk og mindre mat til havørna. Slik vil bestanden regulere seg selv, og havørna har fordelen at den evner å tilpasse seg en verden i endring.

I en tid der dyrearter forsvinner i et rasende tempo, er Havørna hyggelig lesning som gir håp og optimisme.

LES BLANT ANNET OM:

• Kampen mot rovdyra
• Da rypene forsvant
• Den kvithala ørna fra havet
• Liv i reiret
• Jakt og fiske
• De første ornitologene
• Naturens egen helsearbeider
• Ørnerovet på Leka
• Rovdinosauren som ble sangfugl
• Ørneblikk
• Alder og personlighet
• Den evike fugl Føniks
• Miljøoppvåkningv
• Lokkende vindmøller