«Dette er et lite mesterstykke av en roman. [...] at "Gjentakelsen" er en av denne bokhøstens mest lesverdige bøker er ikke denne anmelder i tvil om.»
jan Øyvind Helgesen, Nettavisen
Ingen kan se det på henne. Hun er seksten år og vil bare være like sorgløs og løssluppen som venninnene, men noe holder igjen. Familiehemmeligheten.
Les merLogg inn for å se din bonus
Skrevet av: Runhild, Redaktør
I Vigdis Hjorths romaner går det hverdagslige og eksistensielle hånd i hånd, i ord, setninger og avsnitt. «Det du vil glemme, vender tilbake, hjemsøker deg så livaktig at det føles som om du gjennomlever det på nytt,» skriver hun i Gjentakelsen som begynner med et øyeblikksbilde, kvinnen som observerer en liten familie og umiddelbart gjenkjenner det usagte mellom dem.
16 år igjen
Kvinnen er på konsert og på raden foran foregår en stille maktkamp. Den unge jenta, alene, mot foreldrene, to allierte og sikre i sin rett. Kvinnen føler på ydmykelsen når jenta får en fresende kommando om en tilsynelatende bagatell. «Tre ulykkelige mennesker i villrede og uløselig forbundet,» tenker kvinnen for seg selv. Hun ser den større fortellingen bak, føler det jenta føler, at foreldrene tvinger fordi de kan, demonstrerer sin makt for dem rundt og for sin egen skyld. Plutselig ser hun seg selv i jenta, hun har lyst til å si at det kommer til å gå bra, men vet samtidig at det ikke er sikkert det er sant.
«Frykt og diktning hører sammen.»
Vigdis Hjorth, Gjentakelsen
Livssult og frykt
Vi blir med på tankereisen tilbake til den intense livssulten da hun var seksten, da hun lengtet etter å være like sorgløs og løssluppen som venninnene der de gledet seg over å snike seg avgårde på fest for å treffe gutter, smake på alkohol og kanskje noens lepper. Hun var med, men morens påtrengende engstelse var også alltid med, en voktende voksen, opptatt av å holde henne tilbake, hindre at ‘noe’ skjedde. Hva nå dette ‘noe’ kunne være. Hun fornemmet det, men fikk ikke tak i det.
Fortielse og sannhet
Vigdis Hjorth borer ned i dybden av forholdet mellom foreldrene og datteren, og den unges sårhet og råskap rører ved noe dypt i meg også. De usynlige vibrerende båndene i en familie, overtrampene, maktubalansen, nederlagene og triumfene. Og hele tiden er den diktende hovedpersonen seg meget bevisst diktningens kraft, som trussel – og i hennes søken etter sannheten. Den umulige sannheten.
Medlemsvurdering:
Lettlest bok som er vanskelig å legge fra seg. Den er virkelig gjenkjennelig for hvordan mange unge kan føle at båndet med foreldrene deres er. Selv om hendelsene er fra 70-tallet, så er det flere ting som gjenspeiler seg mange tiår senere. Boka kan også være oppkvikkende for foreldre, og dette kan både ungdom og voksen lære av.Vilde
Vigdis Hjorth (f. 1959) er en av Norges fremste samtidsforfattere. Hun skrev først for barn og ungdom, blant annet Jørgen + Anne = sant som hun fikk Kritikerprisen for, og har siden gitt ut over 20 romaner forfatterskapet som har høstet mange priser og oppnådd stor anerkjennelse langt ut over Norges grenser. Etter Leve posthornet! (2012) har hun viet flere romaner til mor-datter- tematikken, blant annet Arv og miljø (2016) og Er mor død (2020). – Hun er en forfatter som vil ned dit råten i våre liv først har begynt å spre seg, skriver Carina Beddari i anmeldelsen av Femten år (2022).
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
«Dette er et lite mesterstykke av en roman. [...] at "Gjentakelsen" er en av denne bokhøstens mest lesverdige bøker er ikke denne anmelder i tvil om.»
jan Øyvind Helgesen, Nettavisen
«... intenst og insisterende, så dirrende og hamrende at det av og til er vondt å lese.» «... enkelt fortalt, så lett og nesten fortryllende at man blir forført.» «... en smerte og en intensitet som har resultert i et fortettet mesterstykke.»
Inger Bentzrud, Dagbladet
«Vigdis Hjorth har alltid vært god til å skildre håp, fortvilelse og ensomhet hos tenåringsjenter, og hvor klønete man er både i følelser og praksis. Det er hun også her.» «... Hjorth fører, som vanlig, et distinkt, treffsikkert språk. Det er en allmenn historie hun forteller.»
Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
«Vigdis Hjorth skriver med en uovertruffen kraft om traumer, sannhet og diktning.»
Ingeborg Misje Bergem, Vårt Land
«Vigdis Hjorth har skrevet en språklig intens roman, fortettet i tid, der en såkalt triviell og hverdagslig historie får sterke menneskelige konsekvenser og målbærer refleksjoner på et abstrakt og filosofisk nivå som det ikke er gjort i en håndvending å skape.»
Jan-Erik Østlie, FriFagbevegelse
«Åh, som Vigdis Hjorth i slike stunder får det til å svinge!»
Knut Hoem, NRK
«Hva er poenget med gjentakelsen - å fortelle om mors kontroll og en mislykket seksuell debut - nok en gang? Spørsmålet er feil stilt. Her finnes ikke bare ett poeng. «Gjentakelsen», romanen, og selve tittelens innhold, repetisjonen, renner over av nye, friske poenger. Noe akutt er fortsatt i spill. [...] viser 16-åringens hudløse sårbarhet på en litterært unik måte.»
Tom Egil Hverven, Klassekampen
«Gjentakelsen er i aller høyeste grad oppslukende lesning»
Elise Winterthun, Vagant
«det vil overraske meg om ikke denne romanen vil stå igjen som et av høydepunktene fra bokåret 2023.»
Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
– Lettlest bok som er vanskelig å legge fra seg. Den er virkelig gjenkjennelig for hvordan mange unge kan føle at båndet med foreldrene deres er. Selv om hendelsene er fra 70-tallet, så er det flere ting som gjenspeiler seg mange tiår senere. Boka kan også være oppkvikkende for foreldre, og dette kan både ungdom og voksen lære av.
– Ikke ei bok som fenget så veldig , selvom om jeg vokste opp på 50 - 60 tallet , og mye av beskrivelsen mellom foreldre og barn ( spesielt døtre) er litt gjenkjennelig . Har lest mer interresante bøker av Hjort .
– Jeg vokste opp på samme tid som Hjort, og hadde foreldre som engstet seg for meg. Historien er så allmengyldig at det gjør vont. Bravo.
– ukjrnt for meg
– Jeg synes dette er den beste boken jeg har lest av Vigdis Hjort. Lettlest, spennende og vanskelig å legge fra seg. Lånt den bort til kollega også.
– Vigdis Hjorth skriver alltid bra og det gjør hun også i denne bok. Men det blir en del gjentakelser, en del antydninger, men den er absolutt lesverdig. Det går også fort å lese den.
– Veldig godt skrevet og en interessant historie, men nå er vel grensen for hvor tynne bøker hun kan skrive nådd. Må si jeg følte meg litt lurt når jeg fikk boken og når jeg hadde lest den.
– En velskrevet bok på alle måter !
– Denne var tynn på flere måter
– Helt i toppen, verdenstoppen!!! Skulle jo ha terningkast 5 - ikke 3 som jeg ikke fikk med meg på første forsøk
– Helt i toppen, verdenstoppen <3