Nasjonens antiborgere
forestillinger om religiøse minoriteter som samfunnsfiender i Norge, ca. 1814-1964
«Under alle omstændigheder er der tale en meget interessant undersøgelse med en rigdom af eksempler, der har meget at tilbyde også for en dansk læser. [...] Kvaliteten i Ulvunds arbejde ligger i detaljen. For det første er der den empiriske dybde. Ulvund øser af en rigdom af materiale.»
Jes Fabricius Møller, Dansk Historisk Tidsskrift 1/2019
Nasjonens antiborgere tar for seg hvordan de religiøse gruppene jøder, mormoner og jesuitter i forskjellige perioder ble ansett som fremmede, politisk farlige og uønskede i Norge. Sentrale spørsmål er hvem som gav uttrykk for at disse minoritetene var samfunnsfarlige, hva faren bestod av, og i hvilken grad tanker om samfunnsfare fikk gjennomslag i statlig religionspolitikk. Les mer
439,-
Paperback
Utsolgt
Nasjonens antiborgere tar for seg hvordan de religiøse gruppene jøder, mormoner og jesuitter i forskjellige perioder ble ansett som fremmede, politisk farlige og uønskede i Norge. Sentrale spørsmål er hvem som gav uttrykk for at disse minoritetene var samfunnsfarlige, hva faren bestod av, og i hvilken grad tanker om samfunnsfare fikk gjennomslag i statlig religionspolitikk.
Forfatteren diskuterer blant annet hvordan forestillingene om disse gruppene påvirket definisjonen av en nasjonal identitet, fra 1814 og til lenge etter andre verdenskrig. Han argumenterer for at jøder, mormoner og jesuitter alle i perioder fikk roller som «antiborgere», som eksempler på det motsatte av hva det innebar å være gode norske borgere. Slik kunne den vanskelige egendefinisjonen av norskhet - og hva som kvalifiserte til medborgerskap i nasjonen - forbli løs og uavklart.
Forestillingene om de religiøse minoritetene hadde mange fellestrekk, og de sirkulerte fritt over landegrenser gjennom ulike kretsløp. Argumentasjonen som begrunnet behovet for et nasjonalt vern mot fremmede og uønskede grupper bar derfor preg av å være grenseoverskridende. Slik bidro transnasjonale stereotypier til å definere en nasjonal identitet.
Forfatteren diskuterer blant annet hvordan forestillingene om disse gruppene påvirket definisjonen av en nasjonal identitet, fra 1814 og til lenge etter andre verdenskrig. Han argumenterer for at jøder, mormoner og jesuitter alle i perioder fikk roller som «antiborgere», som eksempler på det motsatte av hva det innebar å være gode norske borgere. Slik kunne den vanskelige egendefinisjonen av norskhet - og hva som kvalifiserte til medborgerskap i nasjonen - forbli løs og uavklart.
Forestillingene om de religiøse minoritetene hadde mange fellestrekk, og de sirkulerte fritt over landegrenser gjennom ulike kretsløp. Argumentasjonen som begrunnet behovet for et nasjonalt vern mot fremmede og uønskede grupper bar derfor preg av å være grenseoverskridende. Slik bidro transnasjonale stereotypier til å definere en nasjonal identitet.
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm akademisk
- Innbinding
- Paperback
- Språk
- Norsk Bokmål
- Sider
- 256
- ISBN
- 9788202563783
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2017
- Format
- 24 x 17 cm
Bla i boka
Anmeldelser
«Under alle omstændigheder er der tale en meget interessant undersøgelse med en rigdom af eksempler, der har meget at tilbyde også for en dansk læser. [...] Kvaliteten i Ulvunds arbejde ligger i detaljen. For det første er der den empiriske dybde. Ulvund øser af en rigdom af materiale.»
Jes Fabricius Møller, Dansk Historisk Tidsskrift 1/2019
«Ulvunds fremstilling av nasjonens antiborgere er av stor interesse og et viktig bidrag til å belyse hvordan norsk nasjonsbygging også hadde sine mørke sider.»
Dag Thorkildsen, Teologisk tidsskrift 2/2018