Passio Olavi er en av Norges eldste bøker, og består av underholdende mirakelfortellinger med St. Olav som hovedperson. Boka foreligger nå i ny og rikt utsmykket oversettelse med olavsbilder malt av Håkon Gullvåg.
I 1170-årene satte erkebiskop Øystein seg fore å samle alle miraklene om St. Olav for å skape blest om «Norges evige konge» og det ferske erkebispesetet Nidaros. Det finnes mange manuskripter til erkebiskopens bok, men denne utgaven av "Passio et miracula beati Olavi" er basert på det best bevarte manuskriptet i Oxford. Kan man dermed hevde at det fortsatt er snakk om ei norsk bok? Øystein skrev på latin, men boka er likevel en viktig del av den første norske litteraturen da dette ikke bare var kirkespråk, men det internasjonale elitespråket.
Erkebiskopen var en driftig type som ikke bare samlet alle kjente olavsmirakler, men startet den store utbyggingen av Nidarosdomen slik vi ser den i dag. Han har sannsynligvis forfattet bokas biografiske innledning som understreker hvordan Olav var Kristus-lik, og underbygger dette med bibelsitater som setter Olav inn i en bibelsk kontekst. Gjennom tekstene får vi også et gløtt inn i livene til vanlige mennesker i middelalderen. Vi møter fiskere som reddes i havsnød og storm etter å ha bedt til helgenen, og småfolk som ble herjet med av de mektige. Det er ikke merkelig at disse spennende historiene ble grunnlaget for en rik flora av sagn, legender og eventyr. I sagnene kjempet St. Olav mot troll og onde makter, og ingen annen norsk helgen har satt slike spor etter seg i norsk natur og folkeliv. Etter 850 år er historiene om St. Olav stadig god lesning.