– "For siste gang" åpner med en veldig dramatisk hendelse som attpåtil er hentet fra virkeligheten. Å vite at dette virkelig har skjedd selv om hovedpersonene i boka er oppdiktet, gjør at hendelsen blir ekstra interessant å lese om synes jeg, og det er jo et pluss at forfatteren bruker den i boka for å skape ekstra spenning. Ulykken forandrer på en del ting og fremtidsplaner, håp og drømmer blir påvirket av dette, noe som kommer godt til uttrykk i de påfølgende kapitlene. Samtidig får vi senere i boka et nytt miljøskifte. Det er litt trist å forlate Svalbard må jeg innerømme, men samtidig følger vi jo Benedikte videre i hennes liv der, og muligheten ligger jo åpen for at Tora kan få et gjensyn med øya også. Alt kommer an på hva som skjer etter cliffhangeren i denne boka. Om ting er som de ser ut til å være så var det ikke helt uventet, men den skaper uansett spenning og mange funderinger når det gjelder den videre handlingen. Nå kan mye skje, og det liker jeg! "For siste gang" er nok den beste boka etter min mening så langt i serien.

– Denne boken er helt seriøst den mest spennende jeg noen gang har lest. Det skjer noe på hver eneste side, og det var ikke mulig å legge den ned uten å lese den ut først. Det har skjedd en ulykke. En eksplosjon i gruve 1 har tatt livet av mange menn. Tora er livredd, Anton var jo på jobb i denne gruven. Vil hun noen gang se ham igjen? Benedikte lever et kjedelig liv og er nedtrykt fordi hun ikke har lov til å ha venner. Men så dukker en gammel flamme opp. Hva vil Harald Havre si til dette? Det er godt språk i denne boka, gode skildringer og fine beskrivelser. Den var bare utrolig bra å lese. Anbefales på det sterkeste.

– I denne boka får vi lese mye om den tragiske ulykken i gruve 1 som skjedde i begynnelsen av januar 1920. Det at det hele er basert på en sann hendelse gjør at man virkelig føler spenningen, frykten og smerten som menneskene virkelig hadde. Anton er en av de som jobbet den natten ulykken skjedde, og han er sterkt preget av dette. På en måte kan man si at han var blant de heldige, siden han overlevde. Men på en annen side er ikke dette lett for ham, ulykken har merket ham for livet. Spørsmålet som kverner rundt i hodet hans er om Tora fortsatt vil ha ham, selv om hun vil måtte pleie og forsørge ham resten av livet. Det skjer også spennende ting i Benediktes liv. Hun tar endelig mot til seg og står imot Harald på flere punkter. Og hun konfronterer ham om ryktene hun har hørt om hans interesse for kvinnen på regnskapsavdelingen. Og en dag kommer Mathias Lind tilbake til øya. Vil de få tid til å treffes? Her er det mye spenning, og boka er lenger enn hva de vanligvis er, dette er et stort pluss. Anbefaler boka, og gleder meg til neste.

– For siste gang åpner med en veldig dramatisk hendelse som attpåtil er hentet fra virkeligheten. Å vite at dette virkelig har skjedd selv om hovedpersonene i boka er oppdiktet, gjør at hendelsen blir ekstra interessant å lese om synes jeg og det er jo et pluss at forfatteren bruker den i boka for å skape ekstra spenning. Ulykken forandrer på en del ting og fremtidsplaner, håp og drømmer blir påvirket av dette, noe som kommer godt til uttrykk i de påfølgende kapitlene. Samtidig så får vi senere i boka et nytt miljøskifte. Det er litt trist å forlate Svalbard må jeg innerømme, men samtidig følger vi jo Benedikte videre i hennes liv der, og muligheten ligger jo åpen for at Tora kan få et gjensyn med øya også. Alt kommer an på hva som skjer nå etter cliffhangeren i denne boka. Om ting er som de ser ut til å være så var det ikke helt uventet, men den skaper uansett spenning og mange funderinger når det gjelder den videre handlingen. Nå kan mye skje, og det liker jeg! Dette er den beste boka i serien så langt, og jeg er spent på å fortsette lesingen.