– Dantes "Den gudommelige komedie" har jeg hørt mye om, men aldri lest noe av før jeg strengt tatt måtte. Det er jo et stort verk, og jeg var spent på å se hvordan min opplevelse av det ville være. Dante beskriver reisen gjennom Helvete, Skiringsheimen og opp til Paradiset, og her er det mange detaljer og ikke minst navngitte personer å holde styr på. Oversettelsen er på nynorsk, og som oversetteren selv skriver i forordet har han lagt større vekt på å oversette Dante ord for ord enn nødvendigvis å få det mest mulig poetisk eller å sikre flyten. Dette trekker litt ned synes jeg, spesielt fordi det også brukes en del ord og uttrykk her som ikke er så kjente. Jeg synes flere deler her var interessante, spesielt i starten av boka. Etterhvert gikk fokuset mer og mer over på religion og frelse og tilgivelse, og det gav meg litt mindre utbytte må jeg ærlig talt innrømme. Dette er nok heller ikke en bok jeg kommer til å sette meg ned og lese igjen med det første, og det må nok språket ta en del av skylden for.
Den guddommelege komedie
Dante Alighieri blei født i Firenze i 1265 og døydde i Ravenna i 1321. Dante skreiv fleire bøker, både på latin og italiensk. Men mest kjend er han blitt for sitt mektige diktverk Den guddommelege komedie, som han fullførde omkring 1320. Les mer
Logg inn for å se din bonus
Diktaren ser for seg at han i påskehøgtida år 1300 reiser saman med Vergil gjennom Helvetet (Inferno), så vidare gjennom Skiringsheimen (Purgatorio). På toppen av Skiringsheimen ligg Det jordiske Paradiset. Her blir Vergil avløyst av den skjønne Beatrice, og ho fører diktaren Dante gjennom Paradiset (Paradiso) til visjonen av Gud.
Magnus Ullelands fullstendige omsetjing av Dantes hovudverk kom ut i tre band frå 1993 til 1996. Til denne samla utgåva (utgitt 2000) skreiv han nye forord og etterord, samt ei omfattande namneliste.
«Ullelands oversettelse kommer til å bli stående som en varig berikelse av det klassiske litteraturtilfang på norsk, og en varig bro for de norske lesere til en verden som har vært lukket for mange.»
Erik Fosnes Hansen, Aftenposten
Detaljer
- Forlag
- Gyldendal
- Innbinding
- Paperback
- Språk
- Norsk Nynorsk
- Sider
- 674
- ISBN
- 9788205278394
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2005
- Originaltittel
- La divina commedia
- Format
- 20 x 13 cm
- Serie
-
Gyldendal klassiker
Medlemmers vurdering
Skriv en vurdering
– Dantes fortelling om reisen til den andre siden er et viktig verk, både språklig og litterært sett. Han skildrer de tre dødsrikene med alle lidelser og herligheter i herlig detalj, og ikke minst er han nøye med å få med alle kjente han møter på sin vei. Noen av dem er til og med så dårlige mennesker at de har havnet i helvetet allerede før de er døde! Men det er den første delen, beskrivelsen av opplevelsene i helvetet, som er mest interessant i mine øyne. Etter hvert som Dante nærmer seg Gud, forsvinner mye av den politiske agendaen, og det religiøse tar mer og mer over. Oversetteren har lagt vekt på det særegne versemålet Dante bruker, noe som tidvis resulterer i et noe anstrengt nynorsk språk og gjør det hele unødvendig vanskelig å lese. For meg var det en påkjenning å komme gjennom det hele.
– Dantes "Den guddommelige komedie" er et av litteraturhistoriens største og mest kjente dikterverker. Sammen med John Miltons "Det tapte Paradis" står det som en påle i den religiøse litteraturens verden. Men dette er ikke verker som er forbeholdt de religiøse. Tvert om burde alle kunne finne mye å glede seg over her. Dantes ferd gjennom det hinsidige er en fantastisk (og til tider grusom) reise. Fra Helvetes dyp via Skjærsilden til Himmelens høyder følger vi Dante mens han ledes, først av Vergil, siden av Beatrice. Dantes Guddommelige komedie burde fått en klar 6'er, men likevel er det et ankepunkt; Oversetteren har ikke helt klart å holde seg til offisielt norsk skriftspråk. Jeg har ingen problemer med å lese nynorsk, men da jeg begynte på denne utgaven oppdaget jeg fort at det var tungt og til tider vanskelig å lese handlingen ut av den dialekten denne utgaven er skrevet på. Dette senker utbyttet jeg fikk av å lese den. Men likevel vil jeg absolutt anbefale dette mesterverket, som fremdeles, 700 år etter at det ble skrevet, står som en påle i verdenslitteraturen. Og det med god grunn!
– I forbindelse med studier har jeg etterhvert lest en del forskjellige bøker. Men det her er definitivt den tyngste jeg har vært borti. Jeg mener språket har en del med dette å gjøre. Den guddommelege komedie er oversatt til et vanskelig nynorsk, som selv de ivrigste nynorskforkjemperne kan få problemer med. (Det er mulig den engelske versjonen er "enklere) Når man bare kommer over det språklige hinderet, kan man ikke si annet enn at Dantes gudommelige komedie er et praktverk. Nå skal man ikke misforstå og tro at dette faktisk er en komedie, denne karakteristikken ble gitt den fordi det gikk godt til slutt. Dante har laget et ordnet system av de ulike lagene i sfæren; fra helvete til paradiset. Den krever en viss kjennskap til historie, og ikke minst Vergil, som var Dantes "helt" om man kan kalle han det. Ja, pluss at den krever en god del tålmodighet. Og et minimum av interesse for å klare å henge med på notene. Men kommer man først gjennom den, skal man være stolt av seg selv!
– Dante har bidratt til teologien med denne klassikeren om de tre dødsrikene. Disse viser et fullstendig, ordnet verdensbilde. Enhver får sine fortjente oppholdssteder. Ett av stedene har imidlertid rom for utvikling, nemlig skjærsilden. Dødsrikene viser hva Dante mener om fellesskapet i forhold til individet. I Helvete tenker folk bare på seg selv. I skjærsilden begynner et fellesskap å oppstå. I himmelen er Guds vilje alles vilje. Komedien kan tolkes moralsk; som menneskers vei til frelse, hva som er god og dårlig oppførsel og hvordan den straffes eller belønnes. Om den tolkes symbolsk, kan vi se Dantes politiske intensjoner og hvilken side han står på i den såkalte investiturstriden. Dermed blir denne boka et viktig bidrag til politisk idehistorie. Dette er altså et skattekammer med massevis av tolkningsmuligheter og rike, dramatiske historier.