– Etter å ha lest denne boka må man kalle Margreth Olin et multitalent. Ikke bare lager hun sterke filmer, hun skriver også bedre enn de fleste yrkesskribenter. Med få ord gjør hun stort inntrykk på leseren. Hun går rett til kjernen i episoder hun selv har erfart og får oss til å tenke hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen til utsatte mennesker. Husk lommetørkle, for disse historiene er mildt sagt rørende. Størst inntrykk gjør kanskje fortellingen om en rusavhengig venninne, som ble opphav til filmen "Engelen". Alle som vil skrive bedre kan trygt bruke denne boka som forbilde.

– "Ingen vet hvem jeg er" er en samling essays som tidligere har vært trykket i Dagbladet. I denne vesle boka serverer Margreth Olin ubehagelige sider av den norske virkeligheten i porsjoner som passer til en togtur, en kaffekopp eller en annen liten pause i hverdagen. Forfatteren viser med ubønnhørlig klarhet hvor tungt det er å være "de andre" i Norge i dag, de som faller utenfor. Hun skriver om eldre, narkomane, prostituerte, barnevernsbarn ... og om sin onkel Reidar. Han er "litt annerledes". En busstur med onkel Reidar ble en sjellsettende opplevelse hun raust deler med leseren. Essayene er litt ujevne, men på sitt beste er Olin gnistrende klar i denne essaysamlingen. Hun utfordrer oss til å se og ta inn over oss menneskene, medmenneskene rundt oss. Den utfordringa synes jeg alle skal ta.