– Man leser ikke discworldserien for å lære noe. Dette er herlig urellevant for alt som eksisterer her på kloden vår. Og det er fordømt morsomt. Historien er kanskje litt tynn og haster litt avgårde mot slutten, men med så mye sinnsyk engelsk humor er det lett å like det hele likevel. Rincewind, barbar-datteren med store evner innen frisøryrket, en "helt" (under utdanning), en alkoholisert statsleder og et litt forirra flygende teppe skal redde verden, ved hjelp av en hatt. For å gjøre det må den åttende sønnen av den åttende sønnen av en trollmann utkonkurreres, noe som er vanskelig på grunn av en stav han aldri forlater. Og når gudene er mer opptatt av hva de kan finne i glasset... Det må jo bli litt snodig. Bra snodig!

– Ipslore er den åttende sønn av en åttende sønn, og dermed en naturlig trollmann. Ipslore vil imidlertid ikke leve i sølibat, slik læren krever for trollmenn, og gifter seg og får også åtte sønner. Og en åttende sønn av en trollmann er en ren magikilde* ¿ og rene magikilder er ikke bra for skiveverdenenen. Magikildegutten setter ut for å erobre hele verden, med trollmennene fra Unseen University i ryggen. Byrden med å redde verden faller på Rincewind, en trollmann som ikke eier en eneste magisk celle i kroppen. Med seg på ferden har en Bagasjen, en mannevond koffert med hundre bein og et multidimensjonalt koffertrom. Klarer Rincewind å stoppe galskapen før skriveverdenen går adundas? «Sourcery» er kronologisk den femte boken i Pratchetts «Discworld»-serie, skjønt bøkene er avsluttede historier, og rekkefølgen man leser dem er ikke veldig nøye. For de som er kjent med Pratchetts måte å skrive på, så avviker «Sourcery» lite og ingenting. Det er britisk humor på høyt plan, ordspillene sitter løst, metaforene er løsslupne, og historien kan gjerne settes til side for en god vits. Historien i «Sourcery» er ikke blant de beste han har skrevet. Den halter til tider, bygger seg lite opp ¿ jeg syntes aldri den tok helt av ¿ og til slutt blir Klimaks banket opp av forstavelsen Anti i et mørkt smug ved elvebredden mens Patos holder og Narrativ står og ler. Du kan bedre enn dette, Terry!