– Neal Stephenson kan beskrives som en Stephen King med doktorgrad i informasjonsteknologi. Mens Kings interesse ligger i det overnaturlige, er Stephenson lidenskapelig opptatt av internett, datateknologi og lignende. I Cryptonomicon er det kryptering, altså koding av informasjon, eller data om man vil, som er fokus. Da høres kanskje 900 sider mye ut, men Stephensom makter å fylle disse med akkurat spennende nok tekst. Han forteller en historie som spenner seg fra andre verdenskrig til i dag, hvor han hopper mellom de to tidsepokene. Effekten er en historie med spenning, og en pussig dynamikk, siden hoved-hovedpersonens bestefar er sentral i den ¿eldste¿ delen av fortellingen. Stephenson overdriver noe, når han noen ganger henfaller til utførlige forklaringer på ulike krypteringsmetoder, men disse sidene hopper man med fordel lett over.

– Lawrence Waterhouse er en over middels begavet matematiker som under andre verdenskrig plutselig, og da mener jeg plutselig, befinner seg i sentrum av de alliertes etterretningssystem. Mens han jobber med koder og kodeknekking, er Robert Shaftoe beskjeftet med pussige oppdrag som skal gjøre at tyskerne ikke skjønner hva de allierte faktisk vet. ¿Samtidlig¿ med dette, jobber barnebarnet Randy Waterhouse med IT på Filippinene på begynnelsen av år 2000. Denne veldig snevre presentasjonen sier veldig mye om Stephensons bakteppe for å dykke ned i krypteringens verden. Her er det svært mange historier og personer. Alle svært karakteristiske, og fulle av gode historier og opplevelser. Boka er moderat spennende, så fremt man kommer seg igjennom de første litt trege 150 sidene.

– Jeg trodde kanskje at denne boken skulle være science fiction, men det er den altså ikke. Det den er, er Neal Stephensons skjønnlitterære presentasjon av krypteringens og informasjonsteknologiens forunderlige verden. Som bakteppe bruker han kodeknekking under den andre verdenskrig og en utbyggingen av type bredt bredbånd i dagens Filippinene. Gjennom disse historiene og karakterens opplevelser og tanker risikerer leseren å lære om historien til PCen, informasjonsteori, andre verdenskrig, kryptering og matte. Samtidlig vil man kunne bli underholdt av en historie full av morsomme sidespor, og som er befolket av betydelig pussige karakterer. Dessuten er det veldig befriende å lese Stephensons språk, som er betraktelig lettere og mindre selvhøytidelig enn litteratur i samme sjanger.