Det begynner med noe så enkelt som to hytter. To familiehytter hvor mor og far har feriert sammen med fire barn helt til barna ble voksne. Nå er far død, og han og mor har skrevet et testamente. Bare to av barna skal arve hyttene, de andre to skal bli kompensert, men har ikke lenger rett til å bruke dem. For Bergljot, hovedpersonen i Arv og miljø, spiller det til å begynne med liten rolle, hun har brutt med familien for flere år siden og har et problematisk forhold til både foreldrene, de to søstrene og nevnte hytter. For broren hennes Bård, derimot, er det umulig å akseptere testamentets innhold. Etter hvert forstår også Bergljot at hun aldri vil få fred med mindre hun konfronterer familien det vonde som hendte henne da hun var barn og som ingen vil snakke om eller anerkjenne.

"Et forsøk på å beskrive det unevnelige, som til tider lykkes så godt at papiret rister når du leser."
Ole Jacob Hoel, Adresseavisen, terningkast 5

Det er et brennbart og betent tema som tas opp i Arv og miljø, så til de grader, faktisk, at det er vanskelig å forstå at debatten omkring boka har handlet om alt annet enn dette. Boka griper inn i et av samfunnets helligste rom, nemlig familien, og alt det som skjuler seg i dette rommets mørke kroker. Det begås overgrep. Det forties og glattes over. Det lates som. Bergljot, som tidlig i livet blir offer for voksnes misbruk, opplever at det er hun som blir problemet, at det er hun som forårsaker ubehaget bare ved å vise seg. Til slutt klarer hun ikke lenger å være sammen med familien sin, for gjennom å late som om alt er bra, fornekter hun sin egen historie, fornekter det som er henne. 

"Det skulle ikke forundre meg om Arv og miljø blir stående som årets heftigste norske bok (...) Vigdis Hjorth har aldri spart på kruttet, men her overgår hun seg selv."
Ingunn Økland, Aftenposten

Vi behøver ikke å bære på vanskelige barndomsminner for å kjenne oss igjen i det Vigdis Hjorth skriver om. Er det noe Arv og miljø forteller oss, så er det hvor vanskelig det kan være å forholde seg til sin egen familie, omtrent like vanskelig som det er å bryte med dem. De som satte deg til verden, de som er dine brødre og søstre, blir du egentlig aldri kvitt. De fortsetter å forme og påvirke livet ditt, selv om du desperat forsøker å holde dem på armlengdes avstand. Selv lenge etter at de har gått i graven, har foreldrene våre fortsatt evnen til å såre oss, til å gjøre oss usikre, til å få oss til å føle oss som barn igjen. 

"Bare Vigdis Hjorth klarer å behandle et tungt tema på en så stram, intelligent og poetisk måte."
Cathrine Krøger, Dagbladet, terningkast 5

Historien om Bergljot presser seg fram på boksidene med en nerve og en energi som, selv til Vigdis Hjorth å være, er ganske enestående. I tillegg klarer hun å være morsom mens hun skriver om alt dette såre og vanskelige. Jeg satt og lo flere ganger mens jeg leste og ble overrasket og nesten beskjemmet over min egen latter, for det Hjorth skriver, er så mørkt og hjerterått. Jeg tror det er nettopp ved å gi oss denne latteren, som en liten lommelykt, at hun klarer å ta oss inn i dette mørket. 

"Arv og miljø er en fortvilet bok, om en desperat higen etter rettferdighet. Definitivt interessant, ytterst velskrevet og med fint utporsjonert spenning."
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

Arv og miljø er en av de aller sterkeste bøkene Vigdis Hjorth har skrevet, og jeg er ganske sikker på at den vil bli stående som et av høydepunktene i forfatterskapet hennes. Det sier ikke så lite, for Vigdis Hjorths forfatterskap er et av de viktigste vi har.