– Olaf Olsvik har levd et liv som overgår hva en forfatter kunne funnet på. Som fremgangsrik forretningsmann vasser han i penger, prostituerte og dop. Han vil alltid være kongen, den mest spandable, den siste som går hjem fra fest. Kokain blir også en nødvendig følgesvenn på jobb. Etter hvert bruker han 100 000 kroner i måneden på rusmidler. Rolexen selger han ikke før det er helt nødvendig. Et suksessrikt image må opprettholdes for enhver pris, selv når han holder på å dø. Boka gir ikke noe flatterende bilde av Olsvik, men desto mer ærlig. En medrivende fortelling full av tragi-komiske detaljer om en rusavhengig hverdag bak skjorte og slips.

– Det er fort gjort å tenkja at dei slitne sjelane på Plata utgjer flesteparten av dei narkomane. I "Rus og Rolex" gjev Olaf Olsvik oss eit sterkt innblikk i korleis ulovlege rusmiddel - ikkje berre kokain, men òg piller og jamvel heroin - er eit utbreidt problem i næringslivet. Menneske som utetter framstår som vellukka forretningsfolk og samfunnsstøtter, kan vera like avhengige av stoff som dei heimlause utstøytte i gatene i Oslo og andre stader. Forfattaren minner oss om at vegen frå Børsen til Plata er kortare enn vi likar å tru, og om kor djupt rusmiddelproblematikken faktisk stikk - heilt inn i fundamentet vi byggjer vekst- og konkurransesamfunnet vårt på.

– "Rus og Rolex" starter som et knyttneveslag. Og så tar det av. Dette er ikke bare en utrolig sterk historie, den er også utrolig sterkt fortalt. For meg var boka sterkt vanedannende, en pageturner jeg ikke kunne legge fra meg før jeg hadde lest den fra perm til perm i ett jafs. Olaf er usedvanlig ærlig og selvutleverende, og sammen med forfatter Bjørn Olav Jahr har han skrevet en svært viktig bok, fordi den gir et fascinerende og troverdig bilde av en type narkoman vi aldri ser - en som holder fasaden intakt, med alle de katastrofale konsekvenser det har for familieliv og forretningsforhold. Olaf Olsvik var en virkelighetens Wonderboy, høy på livet og ikke minst høy på seg selv. Hvitsnippskriminaliteten for å finansiere et økt forbruk av kokain og piller er like spennende lesning som det er rystende, der Olsvik blant annet utnytter sønnen sin for egen vinnings skyld. Alle kjenner vi tilsynelatende suksessrike mennesker som klamrer seg til en fasade. Jeg tror "Rus og Rolex" kan bidra til større åpenhet og at man tør å spørre folk som ser ut til å slite "hvordan har du det egentlig". Det reddet Olaf Olsvik. Og det kan redde mange andre.