– I denne boken blir vi kjent med flere nye personer. Onkel Kristian har kommet hjem fra Amerika, og er i Kristiania for å bli kjent med sin søsters familie. Alle synes det er spennende med så celebert besøk, og gleden blir ikke mindre når de får se alle de fine presangene han har med til dem. Vi blir også kjent med Dagny, en liten pike som kommer fra et hjem hvor begge foreldrene er alkoholikere og hvor ingen bryr seg om Dagny. Hennes lyspunkt er når hun får besøk Elise og de andre, og når hun får passe Hugo og Jensine. Uten å røpe for mye kan jeg også si at det kommer ytterligere en person inn i handlingen i denne boka, og dessverre er det også en kjær person vi må ta farvel med. I denne boken skjer det nye og spennende ting hele tiden, og dette liker jeg. Boken fenger og det er vanskelig å legge den fra seg da det stadig skjer noe nytt, både forutsigbart og uforutsigbart. Denne boken kan anbefales.

– Frid Ingulstad fortsetter å imponere, både med sin evne til å skape figurer som fenger, og med sin kunnskap om Norges historie. Etter så mange bøker, har hun igjen klart å skape en ny vri i historien, og hun klarer å skape spenning uten å gjenta seg selv. I denne boken dukker en mann opp på Vøienvollen, der Elise og Johan er flyttet med barna. Hvem er denne mannen med det rare språket? Noen karakterer faller fra, nye kommer til, og helt nye historiske fakta knyttes inn i en historie som i flere år har fascinert meg. Språket som brukes i boka er så enkelt og greit, og veltilpasset historien, at hvem som helst kan lese dette og leve seg inn i det. Dessuten er ikke bøkene så lange, så de er veldig fine bøker å slappe av med. Anbefales.