Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.

Døren gikk opp. To øyne plirte mot henne. Victoria neide og beholdt det senkede blikket. - Jeg ser etter arbeid, presset hun frem, redd for at det fortsatt skulle være noe i stemmen som avslørte henne.

- Vi ansetter ikke for tiden.

- Vær så snill, jeg må fø ungen min. Jeg gjør hva som helst!