– Da jeg endelig fikk "Byttehandelen" i hendene hadde jeg mest lyst til å frese gjennom boka til jeg kom til det punktet der den endelige avgjørelsen falt, og jeg enten kunne puste lettet ut eller skjære tenner av fortvilelse. Men samtidig ville jeg drøye det litt også. Var det nå så sikkert at det ville få en lykkelig slutt, en udelt god en? Gerhard har fremstått som en hard mann, usympatisk og skremmende i de siste bøkene, men her viser han igjen litt følelser. En nyansert karakter som fenget meg fra tidlig av. Han har stelt til mye vondt og sørget for en god dose dramatikk i de siste bøkene, og selv om det har vart lenge nå så er Gerhard og hans planer og intrigespill langt fra oppbrukt. Til det er spenningen og usikkerheten som dette frembringer for høy, og det er umulig å ikke la seg engasjere. Handlingen har jo både skiftet kulisser og fokus etterhvert også, noe som har sørget for forandringer. Det beste med boka er likevel avslutningen i det siste kapitlet. For en eksplosjon av en slutt! Her skjer det to ting på én gang, vi får i både pose og sekk. Flott avslutning!

– Emily Meyers datter Caroline er blitt bortført, og Emily tror hun er i Kragerø. Det er hennes tidligere svoger Edwin og hans mor Rebekka som har bortført henne. Edwin tvinger Gerhard (Carolines far og Emilys eksmann) med på en byttehandel for at han skal få sin datter igjen. Emily og mannen Aksel reiser tilbake til Norge fra England for å delta i rettsaken som skal avgjøre hvem Caroline skal bo hos. Dette er en svært følelsesladet bok og forfatteren klarer å holde leseren i ånde boken igjennom. Noen av personene i boken blir beskrevet som kyniske og "kalde" og er villig til det meste. Det blir på en måte det gode mot det onde. Bra underholdning.