– "Den gylne middelvei" er siste bok i "Nordlysets døtre", og vi tar her avskjed med Marit, Beate og de andre karakterene som vi har lest om og fulgt i de siste bøkene. Og avslutningen blir man ikke skuffet over heller. Serien avsluttes med en varm og fin sistebok, der trådene samles og ting legger seg til rette og Marit finner til slutt den gylne middelveien som hun har lett etter hele livet. Handlingsmessig er det ikke så store overraskelser egentlig, men hva gjør vel det når det går som det går? Som punktum for serien så er boka absolutt godkjent. Og selv om alle bøkene i serien ikke har vært helt på topp etter min mening, så sitter jeg likvel igjen med et ganske ok inntrykk av serien. Jeg angrer absolutt ikke på at jeg leste den, den har gitt meg flere fine lesetimer borte fra hverdagen, enten jeg har lest om Kaja, Elisa, Ida, Marit eller Beate. Det har vært velskrevne og lettleste bøker hele veien.

– Nå har Marit flyttet til Lande Gård i Gudbrandsdalen. Der leier hun gamlestua på gården til Camillas foreldre. Ikke alle i bygda er like glade for Marits nærvær, spesielt bygdas kvinner er redd for at hun skal ta fra dem ektemennene. Kommer Marit selv til å kunne finne kjærligheten i denne bygda? Beate arbeider nå på sykehuset i Tromsø og tror hun har funnet kjærligheten i sitt liv. Men har egentlig hun og Morten de sammen planene for fremtiden? Dette er dessverre den siste boka i serien Nordlysets døtre. Jeg kommer til å savne historien om Marit, Beate og alle de andre vi har blitt kjent med i serien. Men alle serier må ta slutt en gang, og nå er det slutt for denne serien. Som i de andre bøkene i serien har forfatteren skrevet på en slik måte at det nesten er umulig å legge fra seg boka. Man vil bare fortsette og fortsette å lese den fantastiske historien. Selv om jeg ikke liker at serien nå er slutt, er jeg glad for at Marit endelig fant den gylne middelvei!