– Ingebjørg Olavsdatter tør nesten ikke å innrømme for seg selv at hun er lettet over Tures død. Men hans familie fra Svearike er ikke så imøtekommende mot henne som hun hadde håpet, fordi de mener at hun har vært utro mot Ture. Men Folke står alltid ved hennes side og hjelper så godt som han kan. Hvor skal hun gjøre av seg hvis ikke Tures familie vil ta seg av henne? Denne boka er heldigvis en del roligere enn noen av de tidligere bøkene. Det er mindre vold og brutale scener. Men den er likevel spennende, og det er ganske overraskende hvordan det går med hovedpersonen. Frid Ingulstad er en historiker av de store, og disse bøkene er veldig lærerike. Dessuten er de lettleste, så hvem som helst kan greie å lese dem. Anbefales!

– Ture er død, og Tures far kommer til Tunsberghus for å delta i begravelsen og finne ut mer om sønnens død. Møtet mellom Ingebjørg og hennes svigerfar blir ikke som hun hadde tenkt seg. Fremtiden er uviss, hvor skal hun gjøre av seg og lille Alv, hvor skal de bo og hvordan skal hun greie å forsørge seg og barnet? Denne boka er kanskje hakket bedre enn den forrige, selv om det heller ikke er så forferdelig spennende mye av det som skjer her. Men forfatteren skriver lettlest, det skal hun iallefall ha, det tok ikke lang tid å lese ut boken. Bare så synd at innholdet ikke faller bedre i smak hos meg! Attpåtil dukker det opp en person fra Ingenbjørgs fortid som jeg hadde håpet vi ikke fikk høre mer om nå... Er lei av at hun stadig må leve i frykt og passe seg for alle mulige farer og folk! De siste sidene av boka var fine, det var noe jeg hadde ventet på å lese om lenge.. men selvfølgelig skjer det noe uventet på siste side som muligens vil ødelegge det jeg håper på. Jeg kommer til å lese neste bok også, håper på at det blir mindre av Ingebjørgs angst og redsler der, at det blir lykke, kjærlighet og glede - til tross for slutten i denne!