– Det går mot krig i Europa, og alle forventer at den bryter ut når som helst. Samtidig går livet sin vante gang i Maridalsveien 76. Elise skal snart føde, men føler på seg at noe er galt med barnet. Dessverre viser det seg at hun får rett i sine antagelser. Vi får også ta del i Peders hverdag på Ringstad gård, og Kristians tunge dager i det store utland. Dette er nok en god bok i denne fantastiske serien, med en dramatisk avslutning som vanlig. Vil Johan klare seg? Vil krigen innhente Kristian? Og er man egentlig trygg i Norge? Dette er spørsmål man stiller seg etter å ha lest denne boken. Heldigvis får man kanskje svar på noen av dem i neste!

– I denne boken blir Elise invitert i teselskap til fru Didriks. Hun er lenge usikker på om hun i det hele tatt skal takke ja til invitasjonen, men bestemmer seg tilslutt for å gå. Det Elise ikke vet er at Signe også er tilstede i teselskapet, og stemningen blir ikke så hyggelig som den kunne blitt. Ting blir også ganske dramatiske da Elises veer setter i gang under selskapet. Peder trives godt hos bestefaren på Ringstad gård. På en av nabogårdene bor Marthe sammen med moren sin. Peder blir svært betatt av Marthe, men han er usikker på hvordan han skal oppføre seg sammen med henne, og dette fører til enkelte misforståelser. Ingulstad leverer nok en gang en god og underholdende bok, spenning og dramatikk er som vanlig godt representert i denne boken også. Har man lest de 33 andre bøkene hittil er det ingen grunn til at man ikke skal lese denne boken også.

– I "Den sorte hånd" går tiden mye raskere enn i tidligere bøker. Nesten to år passerer på de 254 sidene, og de månedene bringer med seg både sorger og gleder både på det personlige plan og ellers ute i verden nå som krigen står for døren. Jeg setter pris på at de eldste barna nå har blitt voksne og oppfører seg deretter. Spesielt merkes dette godt med Peder og hans første, usikre forelskelse i en ung jente. En flott avveksling fra tidligere handling og etterlengtet utvikling av karakteren, som tilfører noe nytt til den gamle naiviteten og de morsomme bemerkningene som har kjennetegnet ham i alle bøkene frem til nå. At Kristians liv har tatt en helt ny vending er også spennende, siden vi får et glimt av et helt annet og mer fremmed liv gjennom hans øyne i denne boka. Det kan ikke sammenlignes med arbeiderlivet hjemme i Norge, og hans opplevelser håper jeg vi får lese mer om senere også. Jeg likte boka hakket bedre enn hva jeg har gjort med de siste bøkene. Mye på grunn av at handlingen går raskere i tid, forandringene som inntreffer og det at karakterene utvikler seg. Sterk firer.