– Det virker som om ting går bedre med Emanuel etter at han flyttet tilbake til foreldrene på Ringstad. Han snakker stadig om at han snart kommer tilbake for å fortsette høkervirksomheten. Men så avslører Wang-Olafsen at virksomheten har blitt drevet på ulovlig vis, blant annet ved salg av stjålne varer. Like etter mottar Elise også en beskjed fra sin svigerfar om at Emanuels tilstand har blitt verre, og at han nå ligger på det siste. Elise og ungene drar til Ringstad med første tog, og de rekker akkurat å ta farvel med Emanuel før han trekker sitt siste åndedrag. Men det er ikke bare de som har kommet til Ringstad i sørgetiden, for bare noen dager senere dukker Signe og Sebastian også opp, og denne gangen kommer Signe og Marie veldig godt overens. Begge kvinnene er veldig innstilte på at det nå er Sebastian som er odelsgutten på Ringstad. Andre er ikke like enige i dette. Tilbake i Oslo har hun fått brev fra Johan, og der står det gledelige nyheter. Det er godt for Elise at det endelig skjer litt gode ting i livet hennes også. Boken inneholder masser av spenning og drama. Anbefales!

– Elise Løvlien får jammen gjennomgå. Når hennes ektemann dør, får hun vite mye om hans familie, særlig hans mor som er et svært vanskelig menneske. Hun eier ikke følelser, og feller ikke en tåre når hennes eneste sønn dør. Samtidig holder Emmanuels fars liv på å rase sammen. Men Elise må tilbake til Oslo. Hun orker ikke å omgås den kvinnen Emmanuel i sin til var utro med. Hun er av samme type som Emmanuels mor, og Elise kan ikke vente på å komme hjem. Når hun kommer hjem, finner hun overraskende et brev i postkassen. Det er fra Johan i Frankrike. Han kommer snart hjem en tur. Denne boken er, som resten av serien, utrolig spennende. Den er altså helt umulig å legge bort før den er slutt. Frid Ingulstad skriver utrolig godt, og hun går visst aldri tom for historier.

– Elise har mottatt et telegram fra sin svigerfar om at hun straks må komme til Ringstad gård fordi Emanuels sykdom har blitt forverret. Hun tar med barna og reiser så snart hun kan. På Ringstad dukker også Signe opp, og hun er alt annet enn hyggelig mot Elise. I tillegg har hun blitt venn med Marie igjen og sammen har de tenkt å få det ordnet slik at Signes sønn Sebastian arver Ringstad. Elise mottar endelig brev fra Johan og selv om hun føler hun ikke har lov til å smile og være glad på grunn av Emmanuel, klarer hun ikke å la være.

– Elise reiser til Ringstad går med alle barna etter at hun mottar et telegram fra sin svigerfar Hugo Ringstad. I telegrammet stod det at det var blitt en alvorlig vending med Emanuel. Da Elise og barna ankom gården, fikk de se med egne øyne hvor dårlig Emanuel var blitt. En etter en gikk de inn til Emanuel for å få tilgivelse. Signe dukker også opp, og det viser seg at hun og Marie (svigermoren til Elise) er blitt perlevenner igjen. Signe oppfører som om det er hun som er svigerdatter på Ringstad gård, og behandler Elise overlegent. Når Signe ber Elise om å reise hjem, får hun full støtte fra svigermoren. Elise hører barnegårt i det fjerne, og går etter lyden. Det varte ikke lenge før hun fikk se en strogråtende Hugo. Elise spør Hugo hva som hadde skjedd. Hun trodde at han hadde slått seg. Hugo ristet på hodet mens kroppen hans rystet av gråt. Han sa at han ikke fikk leke med Bastian, at damen var slem. Som vanlig avluttes boken med spenning, så nå er det bare å vente på at nest bok kommer ut.

– Endelig. I denne boka skjer noe som jeg har ventet på i noen bøker nå, og som jeg synes har blitt litt trukket ut. Emanuel dør, og det betyr en ny og annerledes hverdag for Elise og barna. Og ikke minst: Nå er hun endelig fri til å gifte seg med sin tidligere forlovede, Johan. Jeg håper virkelig at forfatteren unner dem lykken nå, at det ikke trekkes ut lenger eller at det kommer hindringer i veien. Slutten kan jo dessverre tyde på det. Men vi får bare smøre oss med tålmodighet og vente og se. Ellers var boka koselig lesestoff, lett å lese igjennom slik som de andre bøkene i serien har vært. Små, koselige ting som at Anna venter barn skaper leseglede, og nye spørsmål og bekymringer omkring f.eks. tilstanden til Elises mor melder seg. Jeg er glad for forandringene som skjer her, samtidig som at "gammelt grums" fra fortiden irriterer meg litt. Signe har jeg litt opp i halsen nå, men hun skaper utvilsomt engasjement og kommer nok til å lage intriger i bøkene fremover også. Lurer på hvordan det vil gå hvis Elise tar opp kampen om arven etter Emanuel med henne?