– Etter den lille skuffelsen etter forrige bok i serien hadde jeg litt delte forventninger til denne boka. Boken heter "Forfatterinnen" og da sier det seg i grunn selv hva denne boken handler om, nemlig Elise og hennes karriere som forfatterinne. Hun har sluttet som kontordame hos Paulsen og vier nå all sin tid til skrivningen og barna. De fleste i familien og blant bekjente er i tvil om dette var en klok avgjørelse av henne og de kommer stadig med kritikk. Men Elise viser dem at hun er dyktigere enn de tror. Jeg likte boka veldig godt, og jeg må si at jeg synes den var en opptur i forhold til den forrige boka. Savner allikevel litt fremgang i enkelte av delhistoriene, og jeg savner også å lese om hvordan det går med Johan, håper vi får lese mer om ham i neste bok.

– Endelig har Elises karriere som forfatterinne begynt å skyte fart. Hun er begynt på sin andre bok og venter på honoraret for den første. Men det er ikke så lett å skrive med to småbarn løpende rundt beina, og når Emmanuel dukker opp blir det enda verre. Han virker sykere og sykere hele tiden, og Elise aner ikke hva hun skal gjøre. Samtidig bekymrer hun seg fra Johan som hun ikke hører noe fra. Dette er utrolig gode bøker. Man har så mye å lære av dem. Masse historie, og ikke minst moral. Jeg tror alle har godt av å lese hvordan livet var for folk før i tida og hvor godt vi har det i dag. Denne boka er perfekt for å vise det. Språklig sett er den også kjempegod. Språket er så lett å lese at hvem som helst kan gjøre det, samtidig som det kler historien veldig godt. Denne boka anbefales!

– Tittelen på bok 21 er "Forfatterinnen", og det speiler mye av innholdet også. Vi får lese en del om Elises skriving, hvordan hun skriver novellene sine (utdrag fra dem), hvordan hun får inspirasjon, hvordan det går med den andre boka, og hvordan det er å jobbe hjemme - både på godt og vondt. Helt grei, og til tider koselig lesing, men ikke den helt store spenningsskaperen. Jeg skulle ønske flere av de andre historiene hadde gått raskere fremover, som f.eks. forholdet til Emanuel og Elise. Jeg har hatt sympati med ham før, men nå begynner jeg å få ham litt opp i halsen. Så jeg håper virkelig det skjer noe snart, at det ikke blir dratt utover i så mange bøker til i alle fall. Slutten er egentlig ikke så veldig overraskende, men jeg er litt spent på om Elise greier å få tak i Kristian eller om det er for sent. Det kan uansett bli spennende å lese om hans opplevelser hvis Frid lar ham greie å gjennomføre "planen" sin.

– Fremdeles har verken Anna eller Elise hørt noe fra Johan og de er begge veldig bekymret for han. Er han syk, eller har han kanskje funnet seg en kjæreste i Paris? Elise bestemmer seg til slutt for å oppsøke professoren som har hjulpet Johan i håp om at han kan gi henne noen svar. Det går litt opp og ned med skrivingen hennes og hun bekymrer seg for at det hun skriver ikke skal bli bra nok. Når hun får beskjed om å møte opp på forlaget blir hun nervøs. Enn om de ikke er fornøyd med det hun har skrevet?