– Både Amalie og Tannel er sikker på at alt det vonde som har skjedd dem i det siste, er og blir Svartebokas skyld. De er nødt til å bryte denne forbannelsen på en eller annen måte, men siden Svarteboka er kastet på bålet, håper de at de finner noe av de, slik at de kan kaste restene i kulpen. Men er det egentlig nok til å stoppe mørke makter? Samtidig ser Amalie at det er noe galt med Mitti, men han vil ikke si hva det er. Hva er det han skjuler for henne? Og hva slags skumle planer har Sigmund og Elise? Det er både uhyggelige og lykkelige stunder rundt Amalie og hennes nærmeste. Slutten antydet så og jeg klarer virkelig ikke å vente til neste bok. Hvordan vil det gå med Amalie og de andre videre? Jeg er så spent. Selv om ting ser mørkt ut for øyeblikket så håper jeg det vil ordne seg for alle, både for Amalie og alle som er involverte i hennes liv.Er også veldig fornøyd med at stemningen har blitt mer skremmende enn noen gang og at det bare blir mer og mer av det overnaturlige, slik som den mystiske Svarteboka.

– I Sverige gikk det ikke så bra for Victoria, men nå har hun endelig fått fred og hvile. På Finnskogen er svarteboka blitt et hett emne blant mange av de personene vi har blitt kjent med. Sagnet om mannen som drepte hele familien sin, og selv havnet i kulpen hjemsøker både Amalie og Tannel når de er i nærheten av kulpen. Det finnes bare en måte mannen kan få fred på, og det er at svarteboka blir kastet i kulpen. Det var Amalie selv som tidligere kastet boken i ilden, og de må nå krysse fingrene for at de klarer å finne igjen nok av boken til at forbannelsen blir brutt. I likhet med den forrige boken inneholder også denne boken litt for mye av det overtroiske etter min smak. Andre deler av boken er derimot veldig spennende og underholdende. En spennende og overraskende slutt kan snu livet opp ned for Amalie og de andre beboerne på Tangen.

– Jeg tok opp boka og begynte å lese, og vips, så hadde allerede over 150 sider fløyet avgårde. Jeg har nevnt det tidligere, men jeg synes at språket igjen har hevet seg enda et hakk og blitt enda mer flytende og behagelig å lese. Samtidig er det ikke lett å forsvinne inn i boka og glemme omverdenen rundt seg og tiden, når det er snakk om overtro, trolldom, forbannelser, liv og død, kjærlighet, gjengangere og så mye mer. Her går det unna, som alltid, og det er godt å lese noe som virkelig fenger. Det er i alle fall ikke noe i veien med forfatterens fantasi, det virker fortsatt som hun har et vell å øse av etter 15 bøker i serien. Endelig blir et av mine ønsker oppfylt også, og det er jo såklart et pluss for boka og for den videre handlingen. Denne forandringen fryder! Nå gleder jeg meg veldig til neste bok. Avslutningen var den gode prikk over i'en som jeg håpet på - og den lover helt klart mer dramatikk videre også.