– Flere av gården i bygda er fortsatt i karantene etter den skumle og smittsomme epidemien, deriblant Store Gullberg. Men det er flere som ikke klarer å følge denne regelen. For hva gjør man ikke for å treffe sin kjære. Dette er en nok en god bok fra Eva Stensrud. I likhet med de andre bøkene i serien er den godt skrevet og man lever seg lett inn i historien. Allikevel synes jeg ikke at dette var blant de beste bøkene i serien. Jeg synes det skjer lite nytt, og det mangler spenning. Det var allikevel en god bok, og jeg gleder meg til å lese forsettelsen i den neste boka.

– Jeg var veldig spent på utfallet av flere av konfliktene og hendelsene i forrige bok, og heldigvis får vi svar på noe av det i "Gjensyn med fortiden". Koleraen går sin gang, og krever sine ofre. Det er trist når personer som vi har lest om i over 30 bøker dør, men slik er livet, og nå har jo en yngere generasjon tatt over mye av handlingen. Det jeg savner å lese mest om er Linge og Sunniva, hvordan det vil gå med dem. Men det får vi forhåpentligvis lese mer om i neste bok. Det jeg synes er aller best med denne serien er at hver bok er så utrolig levende skrevet, spesielt replikkene. Eva J. Stenrud er flink til å få dem til å falle naturlig, og hun fletter ofte inn mye humor og artige uttrykk også, noe som løfter bøkene enda mer. Jeg dro godt på smilebåndet flere ganger da jeg leste. Stort sett synes jeg første halvdel av boka var mest spennende, men det betyr ikke at den andre halvdelen var dårlig. Anne og hennes innfall er som vanlig morsomt å lese om. Nok en gang blir det vanskelig å vente på fortsettelsen.