– Bok nummer 20 i "Livsarven" er like innholdsrik og medrivende som sine forgjengere. Vi veksler som vanlig mellom å følge Abelone, Ellen og Blanche. En av dem får en litt roligere start i begynnelsen av "Himmelbruden", men det varer ikke lenge før det etterhvert går slag i slag med ubehagelige og skumle opplevelser på forskjellige vis. "Himmelbruden" er spekket med dramatikk, gåter og trist og vond handling. Konfliktene som de tre hovedpersonene og karakterene rundt står midt oppi er alle ganske nye. Enten så dukker de opp i denne boka eller tas med fra den forrige. Gamle saker dras ikke ut i det uendelige, det er frisk handling med spenningstopper som er godt porsjonert ut, selv om de fleste av dem finnes mot slutten av boka. Der er det ikke lange pustepauser før noe nytt og overraskende skjer, igjen og igjen. Avslutningen er også uventet og vond. Det er ikke en karakter som først og fremst lider og får gjennomgå, men det gjør det ikke noe mindre trist eller urovekkende. Som vanlig etter en "Livsarven"-bok står spørsmålene i kø, og jeg vil ha mer, mer, mer!