– De første kapitlene i boka handler om kjæresteproblemer, synd og skam, en mystisk forsvinning og ellers ting som har vært tilstede tidligere i serien også. Ikke den mest medrivende handlingen, spesielt ikke fordi baksideteksten lover mer enn dette. Men etter litt over 100 sider topper det seg med en svært dramatisk fødsel og så beskjeden kort etter om at Norge har blitt angrepet av Tyskland og er i krig. Her blir det dramatikk både på det personlige og på det ytre plan. Og med ett har flere store forandringer trådd i kraft. Spesielt en av dem føles som en liten lettelse, selv om det forsåvidt er trist også. Men et punktum i denne saken var på tide. Etter dette handler resten av boka om mobilisering, frykt for de som drar ut for å kjempe, tanker om den nye hverdagen som kommer og lignende. Den delen føles som en forberedelse til videre handling. Det skjer ikke noe stort og viktig, men det bygges nok opp til konflikter og krigshandlinger på flere forskjellige vis. Mye kan nok skje fremover. Jeg synes krigsårene er en veldig interessant tid å lese om, så jeg er dermed spent på hvordan forfatteren vil "bruke dem".

– I boka "Krigens skygge" er vi tilbake i Sæterdalen og året er 1940. Astrid Storset som er bygdas jordmor og bor på Storset som er bygdas storgard blir utkalt til fødsel. Den fødende er Signe Helgebakk som hater Astrid. Dette blir en stri og vanskelig tørn som slett ikke ender godt. Datoen er 9.april og en ulykke kommer sjelen alene. Sæterdalen er et lite bygdesamfunn der alle vet alt om hverandre, og der misunnelsen florer blant innbyggerene. Astrid representer det gode og hjelpsomme som jordmor, men også det "rike" og velstående som fru Storset. Forfatteren har skapt en jordnær og god stemning i bøkene, og man kan godt se for seg at det var slik det var.