– Etter min mening skjer det ikke så mye nytt og spennende i denne boka. Mye av det som fortelles er ganske likt det vi har lest i de tidligere bøkene. Bortsett fra de vanlige hendelsene som at mennene er på vinterfiske, Sankthansaften og hverdagslivet på gården kan det nevnes at det blir født en ny arving på gården, men denne hendelsen er kun omtalt på noe få sider, og spenningen var raskt over. Ellers har Lina nå fått hjelp av en av pleierne på asylet til å skrive et brev hjem til Jens. Der forteller pleieren at overlegen har brent alle brevene, både de Lina har sendt hjemover, og de som de der hjemme har sendt nedover til henne i Danmark. Pleieren ber også Jens om å få Lina bort fra asylet så fort som mulig, for asylet er ikke det riktig steden for Lina. Ellers går det rykter på bygda om at Sigvart er kommet tilbake, men verken Elisabeth eller Bergette har sett noe til han. Inntil han plutselig dukker opp i stua til Bergette en dag Elisabeth besøker henne. Hva kommer han til å gjøre med de to kvinnene som han hater over alt på jord?

– I denne boken er tempoet skrudd opp litt, dramatikken tiltar en smule, men heldigvis (må jeg nesten si) er det et langt midtparti hvor man blir bedre kjent med Ane og hvor livet skildres og så videre. De veldig dramatiske partiene er ikke forfatteens sterkeste side, men de er tross alt nødvendige for dynamikkens del.
I tillegg er det veldig mye rundt barnefødsel og morsfølelse og kropp, for de som har interesse av det, er denne boken midt i blinken; for oss som ikke er så interessert i det, blir det litt mye og litt langdrygt.
Alt i alt, noen fine partier og noen mindre interessante - men med noe mer dramatikk enn vi har sett på en stund.