a
– Ja, i denne boken skjer det vi har venter på i snart 30 bøker nå: Ingebjørg ser sin førstefødte for første gang. Det er her jeg hadde trodd trådene skulle løses litt opp, men det føles dessverre omvendt ut. Jeg er kjempelei av alt Ingebjørg vikler seg inn i og som drar ut historien. De siste ti bøkene har kun malt på det samme kornet, og nå er melet ødelagt. Selvfølgelig er ikke alt svart, for en ivrig Ingebjørg-entusiast så er hver bok en fest, uansett hvilken skrøpelig tilstand den er i. Jeg kommer til å følge denne serien til siste slutt, uansett hvor mye det drar ut, for det er den tross alt verd.