– I Mirakelspills begynnelse er fru Ingebjørg høygravid, og er redd for at fødselen ikke skal gå greit. Hun sliter stadig med angst for at hun skal straffes for lettsindighet, selv om det ikke er hennes skyld at hun ikke blir behandlet fint av Ture. I tillegg bekymrer hun seg for at kong Haakon begynner å gå henne for nær. Det haster med å finne ut hvem som er på hvilken side før det går liv tapt! Denne boken er utrolig spennende. Det skjer noe hele tiden, både med Ingebjørg privat og med striden om kongeveldet. I og med at temaet endres etterhvert blir ikke boken mindre spennende et øyeblikk, og den er umulig å legge ned. Dette er en utrolig bra og lærerik serie!

– I "Mirakelspill" er Ingebjørg på Tønsberg og føder Tures sønn. Men Ture er ikke noe interessert i sitt første ektefødte barn og kommer ikke engang og besøker dem. Det gjør derimot Bergtor og Gisela, samt presten sira Joar, som har et horn i siden til Ingebjørg. Dermed kan alle de gamle konfliktene fortsette likevel, selv om vi har skiftet scene. Ja, dette blir den siste boka jeg leser i denne serien. Jeg synes det er altfor mye om det samme gamle hele tiden. Riktignok er begynnelsen på denne boka veldig fin og spennende med fødselen og det nye barnet, men etter hvert får vi høre mindre og mindre til vesle Alv, Ingebjørg er bare opptatt av det gamle brevet og å motstå kong Håkon og alt det vi har lest altfor mye om allerede. Synes det blir for kjedelig jeg, jeg ville hatt gamle konflikter ut av serien for lengst og nye inn! Noen nye er det da, men ikke nok. Men ellers liker jeg måten boka er skrevet på, levende og intens!